Filmen begynner med at vi ser en eldre mann herre med skjegg, stokk og hatt, som spaserer langs gaten. I det mannen går forbi en juleutstilling, kommenterer han til han som setter den opp at reinsdyrene står helt feil foran sleden. Allerede der aner vi at vi har med den ekte julenissen, eller en syk julenissenerd, å gjøre ut i fra hvor ivrig og oppriktig han forteller om detaljene rundt sleden. Like etter går han forbi en juleparade der julenissen er full og vår mann blir overtalt til å stille som julenisse i paraden.

Vi følger også alenemoren, Doris Walker, som er ansvarlig for den årlige juleparaden. Hennes datter Susan er svært skeptisk unge som hverken tror på kjemper eller julenissen. Dette har hun fra moren som har oppdratt Susan til en smart og sannhetssøkende jente. Men etter å ha blitt kjent med nissen Kris, begynner hun likevel å tro at han kanskje forteller sannheten. Doris dater advokaten Fred Gailey som passer Susan i ny og ne. De skal feire jul sammen alle tre.

Filmen gir også et sleivspark til kommersialiseringen av julen med nissen i spissen. Derfor jobber den gamle mannen som kjøpesenternisse og gir råd om å dra i andre butikker enn de på kjøpesenteret. Dette faller godt i smak hos publikum. Doris Walker kommer i snakk med nissen som sier han er den ekte julenissen, dette tror ikke Doris på og vil ha ham sparkes. Om du sier du er den ekte julenissen tror alle selvsagt du er gal. Her får vi se julenissen gå til psykologer og andre som stempler han som gal og voldelig. Det blir derfor en kamp mellom nissen og psykologen.

Dette forteller den klassiske historien om at julenissen finnes i ny og moderne drakt. Drakampen om sannheten rundt julenissen er veldig fornøyelig og morsomt å se på. Særlig er høringen som skal bevise at julenissen finnes er episk. Der stiller fornuft sammen med folk som tror. Denne filmen handler om hvordan personer som tror på ting, blir stemplet som gal av de som ikke tror. Vi blir lært at det å bruke fantasien vår ikke er galt, selv som voksen. Det blir et magisk møte mellom den bestemte og veslevoksne Susan og han som påstår han er nissen. Etter litt om og men, begynner Susan å tenke at det kanskje finnes en julenisse likevel. Da er moren hennes Doris en verre nøtt å knekke sammen med ordføreren og resten av fiffen.

Liker hvordan filmen er skrudd sammen. Alt vitner om en dyktig regissør, og det gjør at jeg blir nysgjerrig på regissør, George Seatons, andre filmer. Seaton har også vært delaktig i manuset sammen med Valentine Davies. Og replikkvekslingen, historien og handlingen er det som gjør at denne filmen virker så solid. Alt er sydd sammen på en meget overbevisende måte. Det er nesten som jeg ser på en av de store klassikerne som '12 Angry Men', bare at dette er satt til et univers der julenissen finnes og han opererer i det skjulte også i byen. Det er kult at filmen forsøker å gi oss en mer menneskelig og troverdig versjon av julenissen.

Konklusjon
Av alle julenissefilmer jeg har sett til nå, er dette min favoritt. Dette er virkelig en veldig fin julefilm som viser at julen kan ha mye tro, glede og julestemning, selv uten farger. Skuespiller Edmund Gwenn gjør en koselig og varm fremtreden som julenissen. Og nå i julestriden er det slike filmer som dette som gjør at vi ‘voksne’ også kan sette oss inn i hvordan barna føler det når de tror på julenissen. Det er nesten som jeg blir som et lite barn igjen selv, når jeg ser dette, og jeg innser at jeg fremdeles er ganske barnslig av meg og at julen er noe av de fineste minnene mine fra barndommen.