Filmen begynner fint med en fengende julelåt og god stemning som hører julen til. Men så begynner filmen, og julestemningen flyr bort med paret som rømmer fra julen. Det har seg nemlig slik at Brad og Kate finner på den ene løgnen etter den andre hvert år for å slippe å feire jul med sine familier. Julen filmen beskriver, skal de reise til varmere strøk og sier at de er dratt til Burma for å hjelpe barn i nød. Når de kommer til flyplassen er det derimot tåke og alle avganger er kansellert.

Det topper seg også når de blir filmet på riksdekkende TV og viser for alle sine familiemedlemmer at de ikke er i Burma likevel. Det betyr at de blir nødt til å feire julen hjemme likevel. Og det blir mye av det, fordi både hans og hennes foreldre er skilt. Det blir med andre ord fire juler på en gang når de skal besøke alle på julaften. Men denne julen skifter deres syn på familie for all tid, selv som de ikke stortrives sammen med familien ved første gjenforening på mange år...

Filmen åpner ikke så bra og er overraskende lite morsom. Underveis klarer jeg dog å presse frem litt latter fra de rare splittede familiene til våre to hovedpersoner. Det er disse møtene som redder denne filmen fra total katastrofe, selv om ikke morsomhetene i seg selv er gode nok til å sikre den store suksessen for denne filmen. Det blir mye morsomheter som famler litt midt på treet. Filmen føles også litt vel konstruert til tider. Dette med de rare forskjellige familiene faller ikke helt i god jord hos meg og blir nesten som litt nødmorsomheter i en ellers såvidt gjennomsnittlig film.

Men til tross for at morsomhetene er sånn noenlunde til tider, føler jeg filmen har sin største styrke litt mot slutten. Der får vi noen fine familiestunder og litt koselig stemning, men så kommer den sykt vanlige klisjéslutten å endrer alt igjen. Den hadde jeg så til de grader sett komme, og håpet at noe mer originalt skulle skje istedet. Men for deg som liker litt romantikk, så er dette grei skuring. Du lurer dog aldri på noe underveis og filmen har også en del litt banale og simplifiserte løsninger av noen handlingsmomenter som trekker ytterligere litt ned.

Filmen er som sagt veldig krampaktig i hvordan den familiene til hovedpersonene. Og det skal forklare hvorfor de ikke vil ha barn eller for den saks skyld familie. Historien er ikke en superoriginal åpning og plottscenario for en film, men likevel har jeg sett langt verre utgnagspunkt for filmer. Skuespillet er også helt på det jevne med Reese Witherspoon og Vince Vaughn i hovedrollene. Det gir også litt kulhet tilbake til filmen at andre storheter også kler noen av rollene, som eksempelvis Robert Duvall og Jon Voight. I tillegg får vi noen semikjente fjes i mange av de andre rollene.

Konklusjon
Jeg hadde håpet på mer av denne filmen, men den er helt okei underholdende som komedie. Som julefilm skaper den likevel ikke så mye god stemning. Det blir for mye funksjonelle familier og for lite hjerte og varme i julefeiringen til at filmen skårer høyt i stemningskurs som julefilm. Jeg ruller en meget forsiktig 3-er på terningen for en film som jeg ler litt av men, som har mye å gå på, både i morsomheter, julestemning og også reint manusmessig. Den største grunnen til å se denne filmen er nok uten tvil som romantisk komedie, der den er sånn noenlunde brukbar. Men dette blir aldri noen film som er verdt å se om igjen flere ganger, da skal du i alle fall være blodfan av sjanger eller skuespillere.