Det homofile paret Simon og Oscar har vært sammen i tre år. Sammen med sin gode venninne Cissi, har de kjøpt ett hus i Bromma. Huset er et oppussingsobjekt, men de har i alle fall fått ferdig barnerommet og Cissi er 9 måneder på vei. Faren til barnet er Oscar eller Simon og sammen vil de stifte en familie. Simon og Oscar deres ‘treenighet’ hemmelig for familien sin, men nå har de lovet Cissi å fortelle om den store begivenheten. Og i den anledning har de bedt både Simon og Oscars familie på besøk til seg for å feire jul. Og midt på julekvelden sprekker nyheten, men foreldrene er mer opptatt om hvem som egentlig er juridisk far til barnet, og julen blir mildt sagt ikke som planlagt på flere vis...

Jeg er ofte litt skeptisk til nyere skandinaviske julefilmer, men denne var jammen meg ikke så dum. Alt begynner ganske fint og bygger seg temmelig vellykket opp mot det store klimakset. Humoren ligger i situasjonskomedien eller replikker, men uten at dette går på troverdigheten løs. Og det er nettopp dette som er filmens store styrke. Det at den føles som noe som kunne skjedd. Det ligger heldigvis et drama i bunn som utspilles med stor dynamikk. Selve slutten er igrunnen det dårligste, men kanskje nødvendig for å redde filmen fra å havne helt på skråplanet. Med andre ord kan dette minne litt om den familien du finner i ‘Chrismas Vacation’, bare mye mer troverdig.

Jeg synes Helena Bergström, Daniel Réhn og Edward af Sillén har gjort en meget god jobb med manuset til filmen. Her er det mye som stemmer på flere plan. Det er blant annet å sette sammen så mye motsetninger i filmen. Vi har de homofile Simon og Oscar som har et tett bånd til Cissi. Familien Simon og Oscar er langt i fra helt komfortabel med at de er homofile og får drikken helt i vrangstrupen når de får servert den store overraskelsen med at de Simon og Oscar venter sitt første barn med Cissi.

I tillegg er Simons foreldre skilt, der faren er en hardtarbeidende greker som har så mange jobber som går an for å forsørge familien og den skilte konen har funnet tonen med en muslim som er omtrent like gammel som sønnen hennes. Og så har vi Oscars foreldre som er velstående med faren Ulf som advokat og moren som er en løsmunnet kanon på dekk, klar til å ødelegge en hver situasjon med sin alt for snakkende personlighet. Og til sist har vi den snapsdrikkende bestemoren til Oscar som er av den gamle typen som ikke er helt oppdatert på det mest nå til dags. Den eldre garde er ikke klar for at de ikke får dulle med barna sine lenger, og det er uvant for dem at barna er blitt voksne og har stiftet sin egen familie.

Rollefigurene er bra troverdige og det liker jeg. Føler at jeg har sett og møtt mange lignende typer til det vi finner i filmen. I tillegg kjenner jeg meg også igjen i en del av det som skjer i filmen selv om jeg langt i fra har vært borti like ille ting. Digger de oversnakkende mødrene til Simon og Oscar. De skaper mye moro i filmen når de gang på gang forsnakker seg og forsøker å ro seg tilbake igjen på plass. De spilles ganske av henholdsvis Maria Lundqvist og Helena Bergström fra suksessfilmene Änglagård.

Den største stjernen er dog selvfølgelig Robert Gustafsson (Som vi her i Norge kjenner best som Classe Ekman fra ‘Åpen Post’ eller den uheldige Bertil fra TV2-nøttene). Her viser han at han også kan spille mer seriøse roller også, men samtidig som han serverer oss en god del morsomme kommentarer og med hans dønn ærlige rollefigur. Rollefiguren, Ulf, gir også mye tilbake til filmen. Det er nemlig han som skaper mest splid på julaften.

Men selv om filmen beskriver en julefeiring som mildt sagt byr på mye krangling og uhygge, så er dette en vellykket julefilm også. Vi får se hvordan svenskene feirer jul, som ikke er så ulikt den julen vi har i Norge. Det ser dog ut til at TV-en er en utrolig viktig del av julen, i alle fall i disse familiene, med både Donald, TV-julekalender og samt hallomannen som synger julesanger utover kvelden. Det homofile paret har også pyntet nydelig til jul med den kuleste lyshagen jeg har sett noensinne. Vi får også se mye god julemat bli spist og selvsagt kommer også nissen på besøk i dobbel versjon.

Konklusjon
Denne filmen fungerte langt bedre enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Filmen minnet meg egentlig mest om den norske dogmefilmen ‘Når nettene blir lange’ fra år 2000, bare med en helt annen vri på det hele, men begge filmene beskriver julefeiringer som går skeis. Synes dog at slutten ble litt for tradisjonell på ‘En underbar jävla jul’, det trekker jeg litt for og havner da på en utrolig sterk firer på terningen. Med andre ord kan jeg trygt anbefale denne filmen som førjulsunderholdning om du ønsker å le litt samtidig som julestemningen er på plass til tross for all spliden.