Filmen åpner med at et fly søker over Nordpolen og plukker opp noe under overflaten som høres ut som små hammere. Alvene på Nordpolen detekterer at flyet legger merke til dem og setter igang tiltak for å få flyet til å bare kjøre videre. Imens er Nissens sønn, Charlie, blitt tenåring og tagger over skolens vegger i gymsalen. Det gjør at han kommer på slemmelisten, noe ingen har lyst til å fortelle julenissen. I tillegg sliter Julenissen med egne problemer. Da Scott Calvin ble Julenisse overså han en viktig detalj, og det var at han må finne seg en nissekone. Nå er tiden liten og han må finne seg en kone før julaften ellers blir han ‘avnissifisert’...

Det evige problemet er at Julenissen må til sivilisasjonen for å finne seg en make og må bli på Nordpolen for å hjelpe alvene med juleforberedelsene. Dette tenker en klok alv å fikse. Han finner derfor opp en maskin for å duplisere nissen med en lekenisse. Imens nissen dater på spreng er kopinissen på Nordpolen og forsøker å late som om han er ekte vare for alvene i juleforberedelsene. Men lekenissen er ikke helt som Julenissen. Styret skifter drastisk på Nordpolen. Lekenissen blir nemlig mer lignende til Stalin enn Julenissen. Imens dater Scott Calvin skolens rektor. Men er hun den rette for ham? Og hvordan skal han forklare hele sannheten om hvem han egentlig er for henne?

Jeg må ærlig si at jeg faktisk likte den første filmen ganske godt. Den hadde en fin friskhet over seg, var passe artig og gav meg masse god julestemning med et greit konsept. Denne andre filmen har ikke det samme drive som første hadde. Jeg kjøper ikke helt historien som halter litt. Filmen er dog helt okei å se. Den gir meg okei julestemning, selv om handlingen ikke er helt på topp.

Som komedie er ikke filmen stort å skryte av den heller. Tror kanskje barna liker dette bedre enn de voksne, fordi jeg falt litt av underveis, og det har ingenting med at jeg ikke er barnslig nok. Denne filmen ble rett og slett for hul for meg, den gav meg ikke det rette juleeventyret som jeg hadde forventet på forhånd. Det er også mer romantikk i denne andre filmen, som nok mange jenter og damer nok vil sette mer pris på enn de høye herrer. Slutten har heldigvis noe magi å by på og redder litt av inntrykket for min del, resten av filmen blir bare helt ok.

Skuespillerne gjør jobben sin i denne filmen, selv om barneskuespillerne ikke er stort å skryte av. Jeg er heller ikke fan av Tim Allen i hovedrollen heller, men han klarer å skape en fin Julenissetolkning med masser av sjarme, varme og passe godhet. Allens rollefigur, Scott Calvin, gikk igjennom litt av en karakterutvikling i første film. Denne gangen er han den samme klassiske Julenissen, han ble i forrige film, gjennom hele oppfølgerfilmen.

Konklusjon
Jeg var ikke overbegeistret over denne filmen. Den ble noe kjedelig i lengden, men fungerer helt okei som familiefilm. Tror nok mange av den yngre garde vil synes det er litt mer gøyalt med en plastisk lekejulenisse som er naiv, dum og stormannsgal. Jeg er også med på ideen, men synes ikke effektene og filmfortelleregenskapene ikke hang helt med på notene. Det virker som om Disney ikke har tatt seg god nok tid med manuset og regien, og det til tross for at denne filmen kom hele åtte år etter den første.

For meg virker dette mer som melking av konseptet enn et forsøk på å skape julemagi. Men til tross for at jeg har vært veldig negativ i denne anmeldelsen, ender jeg opp på en svak treer på terningen for en film som har sine stunder og en del elementer jeg liker. Om du er veldig glad i koselige julenisser på film er dette noe du kan sjekke ut. Kanskje du er en av dem som vil like denne filmen bedre enn meg?