Filmen åpner med at faren til Barack Obama sender et brev som svar på sønnens brev. Faren forteller at han har det bra og at han gjør alt som forventes av ham i landet. Han skriver videre at Barack bør satse på studiene sine for å nå sine mål. Vi vet at Obama ble president en god del år senere, men her får vi se hva den unge Obama hadde å stri med når han kommer til en storby i USA for å studere.

Alt begynner i august 1981 da Barry kommer til New York. Det var ikke enkelt for en farget fattig mann å blende inn blant de hvite studentene. Han føler han må tale de svartes sak i en hver diskusjon med hvite, og samtidig føler han ikke at han han hører til hos de fargedes kampmøter for sine rettigheter.

Obama får seg en hvit kjæreste som elsker ham for den smarte unge herren han er. Men Obama klarer aldri helt å stole på folk. Filmen har mange gode situasjoner som beskriver den unge Obama. Han virker å være en veldig forståelsesfull, smart og skikkelig gutt som gir alle en sjanse, men sliter mer å bindes til de hvite. Ikke på kjæresten heller og da får vi noen rare øyeblikk der hun sier at hun elsker ham og han ikke svarer det han burde.

Filmen innehar en levende historie fortalt som et flott livsdrama. Skjønner at mange gir denne filmen dårlig på grunn av at de ikke liker Obamas politikk og det kan forklare IMDBs lave score på 5.7 for denne filmen i en tid der forretningsmannen Donald Trump snart tar over makten. Men dette er ikke særlig mye politikk og ingen rein glorifisering av Obama heller. Vi får en historie om en mann forsøker å finne sin identitet og bli en mann. Den unge Obama respekterer folk for den de er, men sliter litt med å se hvorfor folk er interessert i ham.

Jeg er ikke overbegeistret for amerikansk politikk, men dette var egentlig mer en film om livet til en farget ung ambisiøs mann og hvilke utfordringer han møter på i hverdagen. Personlig fenget denne filmen ganske godt. Dette er et stødig drama om en interessant person som langt i fra er helt A4. Og han oppfører seg ikke alltid slik man forventer, og det gjør rollefiguren velegnet for en film. I tillegg får vi se utviklingen til Obama som ung mann. Obama tror de hvite vennene hans bare sympatiserer med ham fordi han er farget og ikke for personligheten og mennesket han er.

Dette er nok en ny Netflix-film og den er ganske så overbevisende gjennomført. Netflix er god på å skape disse små men interessante filmene i dramasegmentet. De fleste av dem er faktisk virkelig verdt et gjennomsyn, inkludert denne også som gav meg litt å se. Jeg hadde forventet at jeg skulle få en film med mange taler og mer politikk, men dette har mer fokus på livet og å finne seg selv som person. Og selv om Obama er passe rask i replikken, opplever jeg ikke at filmskaperne har forsøkt å gjøre ham til mer enn han var som ung og en mer usikker mann.

Konklusjon
Alt i alt var dette en film jeg satte stor pris på. Den gav en del å se og har et flott drama i bunn. Dette handler om hverdagen, studiene litt basketball og kjærligheten. Vi får se en Obama som ikke tror så mye på politikk og synes at Reagan ikke bør være president da han er mer skuespiller og ikke politiker. Men alt i alt er politikken en svært liten del av filmen. Dette handler mer om hva som har formet en ung mann som senere ble president. Hadde ikke forventet stort av dette, men ble overrasket. Derfor ruller jeg en femmer på terningen, fordi filmen gav meg en stødig dramafortelling med den ukjente Devon Terrell i en vellykket hovedrolle. Terrell gjør seg ikke så mye til for å ligne på Obama, men han gikk litt likt og snakker med litt av det samme tonefallet som Obama gjør, men ikke fult så selvsikkert som presidentversjonen.