Dorey Walker er sjef for paraden før jul og skaffer en ny nisse i siste liten. Han blir også nisse på kjøpesenteret som Walker jobber for. Der anbefaler nissen andre butikker i andre kjøpesentere om de ikke har varene eller har dem billigere andre steder. Dette faller i god fisk hos alle de handlende foreldre som digger denne uselviske ideen som blir en stor suksess. Også Doreys datter Susan får møte nissen. Seks år gamle tror ikke på julenissen siden moren har fortalt at han bare er tøys. Men litt etter litt blir Susan litt forvirret om kanskje den gamle mannen er julenissen likevel...

Vi møter advokaten Bryan Bedford som både tror på nissen og dater Dorey Walker. Susan tester julenissen og ønsker seg umulige ting som en ny far, en søster eller bror og et nytt hus. Imens blir nissen forsøkt stoppet av en konkurrerende kjøpesenterkjede. En tidligere alkoholisert kjøpesenternisse forsøker å provosere nissen med å antyde at han er pedofil. Da koker det over for nissen som slår ham med stokken sin. Dette ser selvsagt noen pressefolk som selvsagt er hyret inn av ‘fienden’. Det ender med at Julenissen mister litt troen på seg selv også og kommer på psykisk sykehus. Etter dette opptrinnet må Julenissen møte i retten med Bedford som sin advokat som skal bevise at den eldre mannen er selveste Julenissen.

Før i adventstiden så jeg Miracle on 34th Street fra 1947 som er originalfilmen som denne filmen baserer seg på. 1947-versjonen elsket jeg, og derfor tenkte jeg at det kunne være artig å også se oppfølgeren. Filmen starter med at en gutt på gaten spør en eldre mann gjennom bestefaren om han er Julenissen. Den eldre mannen hvisker til gutten at det er han. Og slik skjønner vi at denne gamle mannen er en spesiell fyr av de sjeldne.

Det er flere scener som minner om den første filmen. En del scener er litt oppgulp fra den første filmen som julenissen som ikke tillater en full julenisse i paraden. Filmen er svært lik som den første filmen bare med farger og noen små forskjeller underveis. Det gjør at jeg vet litt for mye hva som skjer og spenningen er ikke like stor som da jeg så første film. Men for deg som ikke har sett originalen er dette et ganske greit alternativ.

Som julefilm gjør denne filmen nytten. Dette er en litt annerledes og mer moderne nissehistorie som er svært severdig for liten og stor. Særlig om du ikke har fått med deg helt denne spesielle julehistorien før. Dette bringer frem masse god og herlig julestemning. Dette er en film for alle med sans for julenissen og julen slik barna ser den.

Skuespillerne gjør en flott innsats her med Richard Attenborough (Bedre kjent som parkeieren fra Jurassic Park) i spissen. Attenborough leverer en varm og flott tolkning som julenissen i omtrent samme klasse som Edmund Gwenn i 1947-versjonen. Mara Wilson er også veldig god i samspill med Attenborough og er en ung jente som er så søt at hun er til å spise opp. Mara har du kanskje sett i andre filmer som ‘Mrs. Doubtfire’ og ‘Matilda’.

Konklusjon
Men selv om jeg likte bedre originalen er dette også en fin julefilm som gir meg litt magi. Liker best slutten på denne filmen som er langt bedre enn starten som hangler litt. Men i det store og det hele klarer filmen å holde på julenissemagien og dette er en film jeg ville elsket å se da jeg var liten. Jeg ruller en grei firer på terningen for en film som ikke har så mye originalitet med seg, men fungerer som nyinnspilling i farger for et publikum som ikke er overbegeistret for gode gamle klassikere fra 1940-tallet. Vil også tro at barna nok vil foretrekke denne siden den har farger, selv om magien med den gamle filmen også absolutt er mer tilstede.