Anmeldelse:
Da jeg var tidlig i tenårene gikk den svenske TV-serien ‘Bert’ på NRK. Jeg husker at jeg digget den serien for de mange rare, morsomme og herlig nerdete rollefigurene. Derfor ble jeg veldig glad når jeg fant ut at det også var laget en film i samme univers som TV-serien. Selv om den litt usikre Bert er hovedrollefigur, så er det Lille-Erik som jeg ler mest av i både serien og filmen. Men Bert er på den annen side den jeg kjenner meg mest igjen i.
Bert-Universet er skapt av de svenske forfatterne Anders Jacobsson og Sören Olsson, som skrev bøkene som filmen og TV-serien baserer seg på. Filmen fungerer som en fortsettelse på TV-serien og introduserer samtidig en del nye rollefigurer. Bert er blitt litt eldre og er tydelig kommet i puberteten. Det byr på nye utfordringer der Bert utfordres i det å finne seg en kjæreste og samtidig prøve å finne ut av hvem han egentlig er. Med det får vi et litt småflaut pubertetsdrama med komisk vri som ikke egner seg til å se sammen med foreldre.
Filmen er best egnet på tenåringer som går igjennom det samme som Bert gjør, men alle som er litt eldre har jo også gått igjennom mye av det samme som Bert. Derfor kan nok filmen fungere på mer voksne også om de klarer alle de pinlige pubertetsøyeblikkene med henhold på forventninger om sex, våte drømmer og de store realiteter. Vi får også forsøk på litt keitete seksualundervisning fra både skole og foreldre.
‘Bert - Den siste oskylden’ er ganske kult laget som film. Det er ikke alt filmen forsøker seg på som den mestrer like godt, likevel liker jeg de mange varierte scenene som bruker en god del kreative vinklinger og presentasjonsteknikker. Vi får en god del klippede sekvenser som vandrer rundt mellom reel handling, tanker og drømmer. Det gjør at man aldri er helt sikker på til en hver tid hva som egentlig er tilfelle, selv om det blir krystallklart etterhvert hvor dette vil ta veien. Alt ser veldig bra ut og innenfor budsjett er dette en solid film.
Manuset kunne dog vært noe bedre, selv om dette langt på vei nok er en interessant og underholdende film for tenåringer. Det er heldigvis nok humor underveis til at jeg drar litt på smilebåndet og ler av en del underveis i filmen. For meg ble også filmen noe nostalgisk glimt fra mine tenår både delvis i handling og at jeg elsket TV-serien om Bert. Men i mine øyne skulle jeg likt å få en rein spinn-off-film om Lille-Erik, som selv om han er veldig far of, faktisk minner meg om en jeg gikk på skole med.
Selv om mye kan virke litt voldsomt i og med at vi får skissert mye tanker om sex som mange har, så er moralen passe grei. Vi får en romantisk komedie for tenåringer som bølger litt frem og tilbake. Sex er jo også et tema som mange innerst inne er opptatt av og det som vises i filmen er ikke drøyere enn at vi ser en pupp her og der, men aldri av de yngre skuespillerne som håndteres mer sømmelig. Med andre ord er dette en film man tenker blir mer drøy enn det den egentlig er.
Konklusjon
Alt i alt synes jeg dette var en grei tenåringsfilm. Humoren er til tider god og det er passe mye å le og underholdes av underveis. Det kanskje beste med filmen er dog helt klart en del av rollefigurene som i min bok er svært artige å følge, med den voldsomme Lille-Erik, den nerdete Åke og den nærmest usynlige Bert i spissen. Filmen skal også ha litt pluss for at den også fokuserer litt på hvordan jentene også har det gjennom flere sterke jenterollefigurer. Jeg ruller med dette en finfin firer på terningen og anbefaler dette til den jevne tenåring. Og selv om dette nok hadde mer krutt å komme med når filmen var ny enn i dag, så er filmen inne på mye riktig i både presentasjon av tema og handling. |
3.6 av 6
