Under jorden på den nedlagte T-banestasjonen, Valkyrie Plass, holder Legen Ravn til sammen med beredskapsansvarlige Leif (Pål Sverre Valheim Hagen), som har laget stedet om til en illegal klinikk. Leif blogger om dommedag som ifølge ham kan vente oss raskere enn vi aner. Han har tenkt igjennom hva man skal gjøre for å forberede seg. Legen Ravn (Sven Nordin) jobber med Leifs pasienter ved siden av å prøve å finne en kur for konen hans som har havnet i koma. Etter hvert får de også besøk av desperate Teo, som er en annen dommedagsvenn av Leif. Teo er på rømmen fra et ran og har fått med seg hele utbyttet, og han trenger bokstavelig talt å gå under jorden hos Leif. Ravn får også hjelp av den tidligere kollegaen, Unn for å forsøke å redde Ravns kone...

Første episode innledes med at vi får se overvåkningsvideo fra kameraer før en gjeng i finlandshetter kommer seg inn i en bygning. De kommer seg inn døren og inn i et hvelv, da går alarmen, men på vei ut lukkes hoveddøren og ranerne blir sperret inne imens politiet er på vei. Det vil si alle utenom Teo, som ikke klarer å redde ranskameratene. Men det er ikke lett å være på rømmen når man har skutt en politimann og kona venter barn.

NRK har gitt oss mye bra de siste årene, og dette er ingen unntak. Valkyrien disker opp med en skikkelig mørk perle av en serie med strålende skuespillerprestasjoner. I spissen finner vi Sven Nordin og Pål Sverre Hagen. Som henholdsvis rollefigurene legen Ravn og beredskapsansvarlige Leif fører de serien inn på et trygt og godt spor. De danner et usannsynlig komplisert kollegaforhold og spiller hverandre god med både rutine og kløkt. Rollegalleriet er også veldig mye av serien, og det fungerer virkelig godt. Dette er en dramathriller med et karakterdrevet drama med flere spenningsmomenter. Om du takler den mørke atmosfæren og etikken ellers er dette en kjempeserie.

Serien begynner litt småinteressant, men det tar noen episoder før man kommer skikkelig under huden på TV-serien. Det er nemlig når man lærer rollefigurene å kjenne at denne serien virkelig kommer til sin rett. I de første episodene kan ting nemlig virke litt rart, men vi skjønner situasjonen til rollefigurene mer og mer jo mer serien ruller fremover.

Underveis tenker jeg at serien skal møte veggen med interessant handling, men det gjør den virkelig ikke og kommer med nye og nye tvister hele veien. Slutten er også ganske kul og danner en solid ende på historien. Liker også hvordan vi seere får svar på alt man lurer på underveis og at serien tar underholdningen til nye høyder, også mot slutten der jeg hadde sett for meg mindre. Det er en vanskelig balansegang i en serie av dette formatet, men Valkyrien klarer seg bra.

Ting begynner mørkt og spennende og fortsetter i samme spor. Med andre ord er Valkyrien er en bekmørk serie på mange plan. For det første får vi presentert en undergrunnsverden med den illegale helseklinikken som beredskapssjefen holder i lokalene han selv har ansvar for. Det blir en del av blod, operasjoner, sykdom og annen elendighet som oppstår ut i fra denne atmosfæren. Enkelte scener og stemningen generelt gjør at jeg vemmes litt underveis i serien. Seriens visuelle uttrykket er også svært gjennomført dystert. Vi får virkelig inntrykk over å gå litt under jorden sammen med Leif, Ravn og gjengen.

Samtidig får vi mye fokus på etiske problemstillinger rundt hvordan det er greit å hjelpe de som faller utenfor det vanlige systemet, men samtidig er det også en etisk grense i serien der rollefigurene får kjenne på når det de gjør føles greit og når de tramper over grensen til det uakseptable. Denne balansegangen er ofte hårfin, fordi rollefigurene må ta ansvar for hva de foretar seg. Og etterhvert får vi se at det som begynte som en ideal plan, går litt over alle støvelskaft.

Konklusjon
Serien er bra original og skiller seg godt ut i mengden av serier. Jeg liker fremdriften i serien og at det finnes mer under enn man først aner. Digger at serien forklarer hvorfor rollefigurene handler som de gjør og selv om noen tråkker over en del grenser, klarer jeg å identifisere deg med dem også underveis. Spenningen begynner ikke før rundt midtveis i sesongen. Da skrur serien opp spenningen noen hakk og du får noe igjen for tiden du har investert i serien. Serien stiller spørsmål rundt hvor langt man er villig man å gå for det man tror på. Det blir det mye underholdning av den litt ubehagelige sorten med gufsende stemning og bra driv til tross for en litt seigere historiefortelling. Serien ligger å vipper litt mellom fire og fem på terningen, men alt i alt gjorde dette bra inntrykk på meg og jeg velger å rulle en forsiktig femmer.