Ifølge historiebøkene døde Napoelon ensom på St. Helena i 1821. Men denne filmen forteller en litt annen versjon av historien. I følge filmen var det en galeislave ved navn Eugene Lenormand som byttet plass med Napoleon. Det hadde seg nemlig slik at den ekte Napoleon klarte å rømme i båt fra fengselet etter at hans dobbelgjenger tok hans plass i fengselet. Etter dette drar Napoleon rett til Paris for å igjenerobre keisertronen, men minst en ting går galt underveis som gjør at historiebøkene aldri får med seg hva som virkelig hendte med Napoleon Bonaparte...

Jeg elsker litt lekne vrier på historiske personer. Dette får vi blant annet i filmer som ‘Amadeus’, ‘Inglourious Basterds’, tyske ‘Han er her igjen’ og også denne filmen om Napoleon. Her får vi se hvordan Napoleon og en slave bytter plass som henholdsvis fri mann og fange på St. Helena. Men ting går ikke aldri etter planen for Napoleon som kjemper for å bekrefte at han er den egentlige Keiseren i Frankrike. Alle han forteller det til tror han er en gal mann, og det er få eller omtrent ingen som kan bekrefte hans utseende fordi omtrent ingen har sett keiseren selv på denne tiden. Alt er bygget på en roman av Simon Leys.

Alt ligger med andre ord til rette for en klassisk forvekslingskomedie, men der jeg trodde jeg visste hva jeg fikk, så ble jeg litt overrasket. Vi får nemlig nemlig en veldig nedtonet komedie med drama som hovedsjanger. I filmen får Napoelon tid til å tenke og vi ser at han har det vondt. Han må etterhvert bite i seg at det ikke er lett at noen skal tro hemmeligheten som han bærer i seg om hans egentlige identitet. Det er ikke lett for ham å bare være en ‘vanlig’ borger i Paris sammen med hundretusenvis av andre folk.

Ian Holm briljerer som den innbitte Napoleon som mister seg selv, men finner kjærligheten. Han spiller også dobbeltgjengeren som utnytter situasjonen han plutselig er kommet opp i til det fulle. Dette er en rolle som Holm mester til det fulle. Han får også frem de vidt forskjellige typene. Dobbeltgjengeren til Napoleon liker seg alt for godt i lukusfengselet på St. Helena og ender til slutt opp med å spise seg i hjel. Det får også følger for Napoleon Bonaparte som ikke klarer å gjennomføre sin geniale plan. Som Napoleons nye kone finner vi ingen ringere enn danske Iben Hjejle. Hun er kjent for oss Nordmenn i en rekke danske filmer, et par Hollywoodfilmer som Defiance og High Fidelity, og sist men ikke minst som Caspers kone i komediesuksessen Klovn. Iben gjør også en sjarmfull rolle som den flotte unge damen som faller for karismaen til den nye ‘mannen i gata’.

Vi får mange herlige scener som da Napoleon lager en mesterplan for hvordan man skal selge mest mulig meloner i Paris til den beste prisen. Der får vi se at han planlegger fremtoget med melonselgere i gaten som om det skulle vært et felttog på slagmarken. Det blir også både moro og litt småtrist når Napoleon besøker galehuset der han treffer på alle de virkelig skrudde personene i alle aldre som har en ting til felles, og det er at de alle tror de er Napoleon Bonaparte.

Konklusjon
Filmen har et greit tempo og er noe langsom i sin historiefortelling. Vi vet jo ikke hva som kommer til å skje annet enn at vi vet at dobbeltgjengeren vil dø på St. Helena og at Napoleon aldri vil klare å få bekreftet sin sanne identitet. Det er mindre komedieelemtenter enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Det gjør at dette blir en ganske annerledes film enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Og det føles også milevis langt mellom denne filmen og Alan Taylors blockbustere fra 2013 og 2015 i Marvels ‘Thor 2’ og den femte Terminatorfilmen i ‘Terminator Genisys’. Mannen kan i alle fall sin drama og dette føles som en grei liten og fin film, men som mangler det siste lille ekstra for å virkelig bergta meg. Det kanskje beste med filmen er som sagt Ian Holms rolleprestasjon. Han gjør filmen mye alene med sin store karisma som gjør at vi tror på ham som Napoleon.