---

Ingress:

Det er gått fem år siden det grusomme blodbadet i på Camp Crystal Lake. Historien om Jason og hans sinnsyke mor, som drepte sju leirledere, lever kun i legendeform. Det kommer sterke advarsler fra lokalbefolkningen om å holde seg godt unna området rundt Camp Crystal Lake, men en ny generasjon unge tror ikke på slikt. De fortsetter bekymringsløst sin virksomhet for å bety noe nye deltakere på sommerleir. Men en etter en blir de tatt av dage av en ny grufull morder…

Anmeldelse:

Filmen åpner med at den liten gutten Jessie er ute i en mørk gate og leker. Han hopper i dammene imens han synger ‘Lille Petter Edderkopp’. Moren roper på ham og gir ham streng beskjed om å komme inn. Han lystrer kjapt og like etter kommer en mystisk person loffende gjennom de samme dammene som Jessie lekte i. Vi får ikke se annet av personen enn nederst på dongeribuksen og de svarte skoene. Personen går målrettet mot et eldre hus i gaten. Inne i huset ligger Alice og har mareritt om natten da hun møtte morderen fra Camp Crystal Lake.

Åpningsscenen er ikke like sterk som i første film. Filmen prøver likevel å skape både skrekk, uhygge og stemning de første minuttene og klarer det langt på vei. Vi får et mystisk drap av en unge jente som vi kjenner igjen fra forrige film. Deretter begynner filmen igjen med blanke ark og vi kan senke skuldrene og gjøre oss klare til andre akt. Den begynner selvsagt med at bygdeoriginalen Ralph forteller to unge som nettopp har ankommet bygden at det kommer til å gå dem ille. Og etter en praktisk spøk der de unges bil blir tauet bort ankommer de ‘Guds land’. Der tar den humørfulle Ted imot dem. Han ser ut som en tynn nerdegutt, bare uten briller.

Får litt flashback til TV-serien ‘Er du mørkredd?’ som var en stor favoritt i min barndom. Særlig i scenen der lederen Paul forteller en skummel historie om Jason i skumringen. Jason døde i 1958 på Camp Crystal Lake. Han var ikke noen god svømmer og druknet i vannet da han ikke ble passet på av leirlederne. Men til tross for at Jason druknet har ikke sjelen hans fått ro. Det er med andre ord tid for mer mystikk rundt ikonet Jason Voorhees i denne filmen.

Andre avsnitt ligner litt på det første på enkelte punkter. Men i motsetning til første film foregår dette mer i nærheten til Camp Crystal Lake enn på selve leirstedet. Vi får se ungdommer koser seg i sommervarmen og de går til og med på byen å nyter alkohol. Noen mener Jason bare er en legendehistorie. Noen tørr stille spørsmålene ingen andre liker, som: Hva om det finnes en Jason? Hva føler virkelig Jason nå når han så sin mor dø? Det går også litt tid mellom slasherdrapene. Heldigvis er det noen av drapene som kommer litt uventet. Igjen er det ungdommer som har seg og da vet vi hva som skjer med dem selv om nakenheten som pleier å være i slike filmer er tonet noe ned. Filmen er dessverre heller ikke like skummel hele veien. Vi får skrekken mer i porsjoner og mer og mer mot slutten. Vi aner derimot at det er en ny morder på ferde etter at Jasons mor mistet hodet i forrige film.

Igjen får vi den skumle kameraføringen. Den antyder hele veien at noen lusker i buskene og sniker seg rundt. Hvem som skjuler seg i skogen skal vi få avslørt iløpet av filmen. De fleste gjetter nok lett hvem det er, men det at vi ikke får se personen før mot slutten er ganske effektfylt. Det er som regel enda mer skummelt med alt man ikke ser. Jeg kjenner også noen spørsmål komme sigende, som hvorfor moren til Jason mått utføre mordene i første film og hvorfor Jason plutselig bor i skogen nå. Og hva er det med det vannet og Voorhees-familien? Det virker som om filmskaperne kanskje har tatt litt for lett på oppgaven om å lage oppfølger på manussiden. Savner litt av den originaliteten rundt historien i første avsnitt.

Skuespillet er litt mer nedpå og naturlig enn den første filmen. Det skaper litt mer seriøsitet inni filmen når krampeaktene er dempet, men samtidig er det jo masser av gøy og sjarme i det mer amtørmessige og varierende utvalget av skuespilleri i første film også. I filmen får vi litt av et cast. Vi får mange forskjellige roller som representerer bredden i en vanlig ungdomsgjeng. Det blir alt fra vanlig søte piker, forskjellige unge menn og selvsagt drømmedamen, Terri, som faktisk på ekte er født i Sognefjord i Norge.

Når morderen går løs mot slutten kommer filmen virkelig i gromstemning. Kanskje ikke helt opp i mot det vi fikk i første film, men sluttminuttene er jammen meg ikke langt bak. Været er ufyselig og det plasker ned og i ly av mørket sniker morderen seg rundt. Morderen kan håndtere alle stikkgjenstander med grei presisjon. Mesteparten av filmen får vi ikke se morderen i aksjon. Bare at en person sniker rundt og gjerne en arm eller fot. Mot slutten får vi se morderen og det er en kraftig person som også har maskert seg med en horrormaske og senere med en melsekk over hodet med hull til øynene.

Konklusjon
Spenningen i siste akt er til å ta å føle på. Det psykologiske spillet mellom morderen og hans offere er noe jeg legger merke til. Noen står stiv av skrekk og bare venter på å bli slaktet, imens andre tar opp kampen mot overmakten. Mystikken blir også avslørt. Vi får se hvem morderen er og hvor den holder til. Under melsekken skjuler det seg et ansikt som bare en mor kan elske. Selve sluttscenen er litt lik den vi fikk i første film. Alt i alt føler jeg dette er en god oppfølger. Det var noe helt eget med første film, men denne oppfølgeren gjør sakene sine meget tilfredsstillende. Denne filmen får en bunnsolid treer for en film som aldri fremstår som noe dårlig filmhåndverk i sin sjanger. Manuset er nok det dårligste med denne filmen. Alt i alt fremstår dette som en dårligere kopi av første film.