---

Terningkast:


Ingress:

Ved Farsalos tørnet Roms hærskarer sammen i en blodig borgerkrig. Caesars legioner tilintetgjorde hæren til den store Pompeius. Det gjør at Caesar da hersket alene i Rom. Men Casar gledet seg ikke som med tidligere triumfer, da de døde også var deres egne landsmenn. Det sies at Pompeius har flyktet til Egypt. Casars tenker derfor å møte Pompeius i Egypt, og drar avgårde med sine stolte skip mot Egypt.

Anmeldelse:

Og som Romerne, så var også Egypterne plaget med borgerkrig. Kong Ptolmaios av Egypt, nektet nemlig å dele tronen sammen med søsteren Kleopatra. Han fordrev henne fra Alexandria og forsøkte å knuse henne. Det starter spillet mellom Kleopatra og Casar. Og senere blir forelsket i romeren Marc Antony, som er høyt på strå. Det fører både Kleopatra og Marc Antony inn i et farlig lek inn i kjærlighetens krig.

Cleopatra er en film jeg har sett deler av før på TV, men jeg tror ikke jeg har sett hele før nå. Det er jo litt av et prosjekt å se når filmen varer over fire timer. Det kan virke avskrekkende på noen og en hver, men jeg var ved godt mot da jeg satte meg ned med filmen jeg har hatt lyst til å se en rekke ganger før, men ikke har hatt tiden til å skvise den inn i filmprogrammet. Jeg er ikke så fan av å dele opp filmer, da ønsker jeg heller å se noen litt kortere filmer, men noen ganger er jeg motivert og har tid for en lengre film. Det er deilig med en skikkelig klassiker i ny og ne og det var motivasjonen for å sette meg ned med Cleopatra.

Kleopatra er en sterk kvinnekarakter. Introduksjonen av Kleopatra er også svært kul i filmen. Hun viser sitt vakre åsyn til oss rundt 20 minutter inn i filmen. Hun blir solid spilt av Elizabeth Taylor og Kleopatra er en kvinne med sterk personlighet, er svært pen og vet å utnytte sin kløkt og listighet. Hun møter sin store kjærighet i Marc Antony spilt av Richard Burton. Liker samspillet mellom Taylor og Burton som kjører mye av showet. I andre roller imponerer også Rex Harrison i rollen som Cæsar og Roddy McDowall som Keiser Augustus.

Dette er en stor og svært episk film og var tidenes dyreste film da den ble laget. Her får du det aller beste av kostymer, rekvisitter og scenografi på begynnelsen av 1960-tallet. Det gjør at man fryder seg til hver eneste actionscene som skildrer krig. Mellom slagene får vi også mye solid og vakkert filmhåndverk. Vanligvis synes jeg parader er utrolig kjedelige, men i denne filmen er jeg stum av beundring over hvor bra de er gjennomført. Vi får der en oppvisning i foto og scenografi i skjønn forening. Og selvsagt også en drøss med statister og gigantiske og storslåtte kulisser som vitner om at dette er alt annet enn billig.

Alt begynner som en typisk gammel storslått klassiker. Vi skjønner at denne filmen er påkostet allerede fra første scene av. På mange måter minner filmen om klassikere som Ben-Hur og Spartacus, bare at denne filmen føles litt mer dratt ut. Mot midten og utover begynner vi å skjønne at filmen er litt for lang. Det gjør at interessen faller noe for filmen. Synes også det blir litt mye klisjeer med helter som gjør de mest heroiske ting i kjærlighetens tjeneste. Dette kan bli litt mye for veldig mange filmtittere. Særlig blir dette gjeldende den siste timen som føles lengst og der handlingen går tregest.

Handlingen skal være ganske tro til historien om Kleopatra. Vi får en salig blanding mellom drama, romanser, intriger og en del action som føles som kjærkomment krydder i denne filmen. En film på over fire timer kan skremme bort noen og en hver. I mine øyne kunne man laget en bedre film om den var klippet noe ned, selv om det er vanskelig å si helt hva som skulle vært klippet bort. Jeg har hørt at regissøren egentlig planla to filmer på rundt 3 timer hver. Dette ble ikke noe av og de to filmene ble kuttet ned til superkorte 4 timer til sammen.

Konklusjon
Dette er et filmprosjekt med en god porsjon galskap, særlig siden filmen ikke tjente seg inn igjen før mange tiår etter at den hadde premiere. En så lang film er jo også litt av et prosjekt å se. Det er også litt kult å se slike klassiske filmer av dette kaliberet. Jeg trekker noe for den siste timen som kunne vært mer engasjerende, likevel er dette en film som jeg liker mye bedre enn jeg trodde på forhånd. Synes filmen har skikkelig klassikerpreg over seg, selv om den drar på litt for mye innimellom. Det gjør at du bør få med deg denne filmen. Det er bare å dele den utover på to eller tre kvelder. Da får du den i passe mengder, særlig for TV-serie-folket som liker at det er litt lengde på materialet de følger.