Neil er en ambisiøs forfatter, men som sliter med å slå igjennom. Hans nyeste verk blir ikke en gang vurdert, og det til tross for at en bokkonsulent ser potensialet i boken hans. Det gjør at han må fortsette som lærer på en skole. Det er en jobb han ikke liker på grunn av elevenes manglende evne til å interessere seg for faget. Han bor i en leiegård og drømmer også om å en gang dra på date med nabodamen, Catherine. Og en dag skjer det noe som snur opp ned på hele hans liv. Han får nærmest magiske evner til å gjøre absolutt alt, uten noen forklaring...

‘Absolutely Anything’ er forsøk på å lage en storkomedie, men som ikke lykkes helt i den grad jeg hadde håpet på forhånd. Jeg elsker toppkomedie med Simon Pegg, og han alene var grunn for at jeg satte mine blå øyne i lerretet for å se denne filmen. Pegg har også i denne filmen bra komisk timing og fører filmen som et trygt anker. Det er bare det at manuset ikke henger helt med på ferden. Det blir rett og slett alt for simpelt, og morsomhetene som er helt greie og humreverdige til tider, men mangler det siste lille ekstra for å virkelig glimre. Konseptet for filmen er derimot ikke originalt, men godt fungerende i filmen og redder dette fra å falle totalt igjennom som film.

Vi får her en film rett i samme gaten som Jim Carreys ‘Bruce Almighty’ fra 2003. Men i ‘Absolutely Anything’ er Gud byttet ut med noen romvesen som gir hovedrollefiguren Neil en evne til å få alle sine ønsker oppfylt med en befaling og en veiving med hånden. Til tross for den lite snedige og trauste historien i filmen, er dette passe moro. Filmskaperne har lekt en del med konseptet, men morsomhetene består bare av krøll med en masse feilslåtte ønsker. Det er selvsagt litt moro med ønsker som går galt, men resten av filmens historie henger ikke helt med. I tillegg skjønner vi også alt for lett hvor dette bærer hen.

Filmen åpner med litt sci-fi-vri. Vi får noen romvesen som sluker en satellitt og prøver å vurdere om de skal tilintetgjøre jorden. Derfor plukker de ut en tilfeldig jordboer og gir ham muligheten til å få alt hans ønsker til å gå i oppfyllelse med romvesenenes avanserte teknologi. Vi følger også romvesenene underveis i filmen når de følger med på vår venn Neil som ikke akkurat overbeviser dem om at menneskeheten er noe særlig å satse på. Jeg skulle gjerne ønske at sci-fi-delen av filmen kunne være mer fremtredende og at ikke romvesenene bare fremsto som et tomt element for å gi filmen en forklaring på at vår venn nærmest kan leke Gud.

Det er litt av et stjernelag som er brakt sammen for denne filmen. I tillegg til Simon Pegg i hovedrollen finner vi en rekke både amerikanske og britiske skuespillerynglinger. Romvesenene er spilt av en del av Monty Python med John Cleese i spissen. Det er også verdt å merke seg at Robin Williams har stemmen til hunden i filmen og at flotte Kate Beckinsale (Underworld, Shooting Fish og The Aviator) spiller drømmedamen til hovedpersonen.

Konklusjon
Dette var en helt grei film å se reint underholdningsmessig. Om du heller vil se en bedre film i samme gaten kan du børste støv av ‘Bruce Almighty’ med Jim Carrey istedet. Alt i alt holder dette for meg til at jeg ler litt. Men det er mulig man må være ekstra komedieelsker for å like dette så godt som jeg gjorde. Jeg lar i alle fall tvilen komme filmen til gode. Derfor henter jeg frem tre svake øyne på terningen i bedømmingen av denne filmen.