---

Ingress:

Historien starter i 1946. Vi følger mafiabossen Don Corleone og hans familieimperium gjennom ti år. Det begynner med at gudfarens yngste sønn, Michael, har returnert hjem etter å ha tjenestegjort i andre verdenskrig. Vi får se den nådeløse hverdagen som mafiafamilien befinner seg i. Det er en tilværelse med konstant frykt for å bli tatt av dage. Vi får også en kamp om territoriumer og makt i mellom flere mafiafamilier. Corleone familien må også håndtere at tidene skifter og da er det ofte lurt å tenke nytt, men det er ikke familiens ubestridte overhode alltid med på. Corleone-familien blir del av mafiaspillet der døden lurer bak hvert trekk om en ikke tenker nok trekk frem...

Anmeldelse:

Gudfaren er en obligatorisk film for filmelskere. Jeg har selvsagt sett denne før en rekke ganger, og det er absolutt noe som gjør at jeg og andre filminteresserte kommer tilbake til denne filmen gang på gang. Først av alt elsker jeg den klassiske mafiahistorien som fortelles på svært klassisk vis. Filmen er spekket med scener og replikker som mange har et forhold til også uten å ha sett filmen. Det fordi filmen ofte blir sitert eller parodiert i en rekke andre filmer og ellers i populærkulturen.

Filmen er svært lang, men slik er det ofte med de gode gamle klassikerne. Men til tross for lengden så virker ikke filmen så lang. Det fordi den forteller en god historie som engasjerer. Dette er en historie om en ung mann som blir mafiafiksert. Og det er denne forvandlingen som føles både fascinerende og litt skummel på samme tid. Mange har alltid vært fenget av gangstere og mafia og filmer som Gudfaren har gjort denne interessen mer stueren. Jeg liker mafiafilmer svært godt. Det er fordi mafiafolk er uforutsigbare. De har ofte mye makt og det blåser på toppene. Det er så store pengesummer involvert at folk rundt dem blir fristet til å svike dem. Og når mafiabossen faller står gribbene, klar til å ta over.

Det er også underholdende å se hva mafiafolkene får igjennom med sin autoritet og frykt for å bli ryddet av dage. Det er her det kjente sitatet fra Gudfaren kommer inn: ‘I made him an offer he couldn't refuse’. Da vet vi hva som skjer i kulissene og dette sitatet blir brukt en hel del rekke ganger i løpet av filmen. Vi får også et unikt blikk inn i en mafiaverden som mange var nysgjerrig på. Nå vet jeg ikke helt hvor realistisk filmen er forhold til virkelig mafia, men for meg ble dette i alle fall skremmende troverdig. Og det er også veldig mange detaljer som er på plass i filmen som er basert på Mario Puzos roman med samme navn som filmen.

Som sagt så er det utrolig mange klassiske og minneverdige scener igjennom filmen. Dette er scener som gjør inntrykk på meg som publikum. Nå skal jeg ikke spoile for mye men Gudfarens frukthandel-scene og Michael spesielle restaurantbesøk er noen av de scenene som sitter best i mitt hode. Ellers er også de mange klisjeene på plass også som hestehodet i sengen og beskjeder om at diverse folk sover med fiskene.

Gudfaren selv blir mesterlig spilt av Marlon Brando. Han har selv uttalt at han trodde han spilte rollen for karikert, men det er nettopp dette som gjør ham så sterk. Gudfaren er en rollefigur som fremstår som veldig solid og urokkelig. Han er hard men rettferdig på sitt helt underfundige vis. Vi får også se at Gudfaren selv har også litt moral, verdighet og tenker litt på andre også. Det er nettopp disse menneskelige trekkene som gjør at man faktisk heier litt på den aldrende mafiabossen. Rundt seg har han også familien med Michael Corleone som sin favorittsønn. Han viser seg å bli en viktig brikke i dette mafiaeposet. Al Pacino spiller denne andre hovedrollen i denne filmen på gnistrende vis. Han viser at det bor mye i ham som skuespiller i rollen som gjorde ham til superstjerne over natten. Men også de andre rollene i Gudfaren er bekledd av solide skuespillere for sin tid som Diane Keaton (Manhattan, Annie Hall), Talia Shire (Rocky), James Caan (El Dorado), Robert Duvall (Apokalypse nå!, Falling Down) og John Cazale (Hjortejegeren).

Av alle mafiafilmer så er det Gudfaren som ofte troner øverst på toppen av listen, og ikke bare som mafiafilmer, også for filmer forøvrig, og det er ingen bombe etter å ha sett denne filmen en god del ganger. Det er nemlig noe helt eget med Gudfaren-filmen som gjør den så spesiell i alle filmfans sine hjerter. Mye av grunnen ligger i hvordan alle detaljer i scener er på plass. Francis Ford Coppola viser seg som en usedvanlig dyktig regissør. Han gjør denne filmen særdeles vellaget i alle ledd. Dette oser av kvalitet og det synes virkelig i den oppussede Blu-ray-versjonen som jeg så denne gangen. Det første jeg la merke til var at lyden var heftig forbedret fra første gang jeg så Gudfaren på DVD og ellers er bildet en fryd å se på.

Konklusjon
Om du ikke har sett Gudfaren eller har lyst å se den igjen, da er det bare å skaffe den på Blu-ray. Og av alle klassikere som finnes der ute så er det en grunn til at Gudfaren er den aller største. Jeg vil si at dette er en av filmhistoriens store mesterverk i samme æra som Peter Jacksons ‘Ringens Herre - Ringens Brorskap’ fra 2001. Dette er filmkunst på sitt ypperste, som det med andre ord er vanskelig å ikke la seg imponere av. Jeg angrer ikke på at jeg skaffet meg filmen på Blu-ray. Denne må bare sees igjen og igjen og nytes til det fulle.