Kenny Starfighter er den verste studenten på Heltegalakseskolen. Foreldrene hans gir ham da et ultimatum. Enten må han ta eksamen, eller bli frisør som de andre i familien. Eksamenen går ut på å samle poeng. Poengene får man eksempelvis med å stoppe fartssyndere eller ganske enkelt redde universet. I et forsøk på å tjene poeng, krasjer Kenny på jorden. Der møter han den nerdete Pontus, som ved tilfeldigheter har rørt med den mest ettersøkte krystallen i universet. Det gir Pontus store krefter som galaksens skurk er ute etter...

På coveret så dette ut som en herlig B-film fra 1980-tallet. Og når jeg begynner å se filmen føler jeg den har masse sjarmaktig handling og mye artig action som gjør meg glad. Det at filmen også har sci-fi som hovedsjanger er også noe som virkelig tiltaler meg. Filmen er også svært vellaget i alle ledd og var også en av de dyreste filmene i Sverige da dette ble laget. Med andre ord synes jeg filmen ser mye bedre ut enn jeg hadde forventet på forhånd.

Kenny Begins overrasket meg i svært positivt retning. Som komedie fungerer dette ganske bra. Jeg ler en god del av den hjernedøde humoren. Handlingen er passe kul hele veien. Konseptet er faktisk ganske solid. Filmen bygger på Mats Lindbergs TV-serie, ‘Kenny Starfighter’ fra 1997. Filmen forteller forhistorien til hvordan den usannsynlige galaksehelten, Kenny Starfighter, blir galaksekjemper. Det er nemlig duket for en prequel til den kjente svenske TV-serien.

Filmen kan også minne litt om den samme fealingen som ‘Turbo Kid’ gav meg, bare med mer humor og mindre blod. Filmen holder drivet oppe hele filmen igjennom. Jeg elsker parodiene på sci-fi-filmer som Star Wars eller Star Ship troopers og annet eldre knask. Filmen minner også ikke rent lite om ‘Spaceballs’ til tider. Bryr heller meg ikke nevneverdig om at filmen også muligens kommer 20 år for sent for å virkelig kunne ta av i dette segmentet. Det fordi jeg elsker både sci-fi og komedier av dette slaget. Har nemlig en 'guilty pleasure' for parodifilmer, får nesten ikke nok av dem.

De digitale effektene er ikke allverdens, men gjør jobben sin. Vi får se en masser av romskip, et svart hull og ellers en fremmed planet der også folk har valgt å snakke svensk. Skurken i filmen er herlig ond og koser seg over å utnytte andre for så å se dem dø. Han er kort og sitter i rullestol og med hjernen halvveis utenpå hodet. Kenny ser også passe kul ut som en slags svensk versjon av Buzz Lightyear (Fra Toy Story). Skurken har også noen tøffe hjelpere som skal forsøke å true folk med sine rare våpen. Den ene har en vifte på hodet som han bruker enorm effekt på, og blåser folk bort. Disse rare bødlene kan minne litt om Cenobitene i Hellraiser-filmserien, bare at de ikke er like skumle og litt mer sci-fi-aktige i utseende.

I hovedrollen finner vi Johan Rheborg, best kjent som Fredde fra tv-suksessen Solsidan. Han viser at han kan bære en slik rolle og levere med passe komisk timing hele veien uten å overspille for mye. Jeg digger hvordan rollefigurens lave IQ skinner igjennom i Rheborg ærlige skuespill. Det gjør at vi aldri tviler på heltens hensikter, men det at han skal bli helt er nok en hardere nøtt å svelge. Historien er også herlig tøysete. Det er mye sjarme i Rheborg Kenny Starfighter med den artige blonde Hockeysveisen og hans evige higer etter å stadig spise flere ispinner fra galaksens isprodusent.

Konklusjon
Denne filmen synes jeg var skikkelig moro å se. Humoren er passe skrudd til. Jeg elsker hvordan denne filmen er skrudd sammen. Historien og manuset er langt bedre enn jeg fryktet. Føler denne filmen underholdt meg til det fulle. Det er riktignok noe småplukk som kunne vært bedre, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne helt ukjente sci-fi-tittelen som jeg bare plukket opp ved en tilfeldighet på TV2 sumo / Cmores streamingtjenste. Om du både er glad i komedie, liker Johan Rheborg eller elsker sci-fi, er dette noe du bør prøve deg på. Svenskene kan lage film, og her stemte veldig mye i en bra påkostet og temmelig gøyal film.