---

Terningkast:


Ingress:

Vi befinner et sted i grenselandet mellom Argentina, Paraguay og Brasil i år 1750. Filmen begynner med at en herre med svett ansikt forteller at indianerne igjen kan bli slaver for spanske og portugisiske kolonister. Vi befinner oss i det søramerikanske kontinentet, Asuncion i provinsen La Plata, to ukes marsj fra misjonstasjonen San Mihuel. Misjonærene har beskyttet indianerne mot kolonistene, og er derfor lagt for hat. Indianerne har vist anlegg for musikk, og mange av violinene som spilles på i Roma er laget av indianernes begavede hender. Det var jesuittmisjonærer som brakte Guds ord til uoppdagede høylandsplatåer, hvor indianerne levde på sitt opprinnelige vis. Som takk, led de martyrdøden.

Anmeldelse:

Det er bergtakende å se en jesuitt klatre opp en bratt fjellside der fossefallene velter seg ut over fjellsidene på alle kanter. Jesuitten Gabriel (Jeremy Irons) skal se se på omstendighetene rundt en annen misjonærs død. Gabriel er kun bevæpnet med en fløyte som han spiller nydelige melodier på. Han treffer raskt på indianerne som er litt skeptisk i begynnelsen, men etterhvert tar imot ham. De spanske og portugisiske kolonistene betaler godt for indianere, som skal brukes som slaver. En slavehandler er leiesoldaten Rodrigo Mendoza (Robert De Niro), som fanger indianere, for å selge dem videre. Det oppstår en konflikt mellom kolonister som vil overta landområder, indianere som lever der og misjonærer som har ikke vil forlate sitt livsverk. Mendoza dreper sin bror i en duell. Etterpå angrer han og han vil straffe seg selv. Derfor blir han med Gabriel inn i jungelen for å starte et nytt liv sammen med guarani-indianerne på en misjonsstasjon langt utenfor allfarvei. Dette er et drastisk valg som vil prege resten av livet hans, da han begynner å sette indianerne foran seg selv...

Dette er en engasjerende film fra første stund, som bygger på en sann historie. Filmen griper fatt i meg på flere måter. Det er en vakker harmoni mellom de kristne jesuittene som forsøker å starte en misjonsstasjon og indianerne over fossene. Indianerne på sin side lever i harmoni med naturen, men blir jaktet på av kolonister som ønsker å ta dem som slaver. Filmen vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes i 1986 og er med det en film som mange filminteresserte vil se bare av den grunn. The Mission er også en av få som er blitt anbefalt av Vatikanet. Med den informasjonen tenker jeg mange blir litt mer skeptisk, men i mine øyne er det ikke grunn til det, fordi filmen forteller en historie som forklarer hvilken tid vi er i og hva som er gjeldende i denne tiden. Filmen handler om å gjøre det rette og å respektere mennesker, selv om kolonimaktene har et litt annet syn på indianere. Hele veien får vi en argumentasjon fra alle involverte parter i diskusjoner om hvor alle grenser bør gå.

Det er kult å se hvordan ‘de hvite menn’ knytter seg til indianerne og omvendt. Liker hvordan filmen tar opp fortidens syn på de ‘ikke siviliserte’ mennesker. Der går i alle fall jesuittene foran som et godt eksempel. Jeg liker hvordan filmen gir oss forskjellige syn på misjon og kolonisering sett fra ulike ståsted som myndigheter, kirke, indianere og jesuitter. Det er flott å se noen som slåss for det de tror på, også at de slåss for det som gagner noen andre enn seg selv. Noen som i seg selv ikke har så mye å stille opp med mot vestens overlegne våpen med mer. Men krig er alltid kjipt uansett hvem som taper eller vinner.

Naturen er utrolig vakker. Samspillet mellom foto og musikk er bare helt nydelig. Dette løfter filmen opp som en poetisk vind. Musikken er utrolig kul i denne filmen. Den er passe variert og er veldig stemningsskapende og får frem mye av den eventyrlige og hete stemningen i jungelen, men musikken fanger også de store dramaøyeblikkene med usedvanlig vakkert fløytespill akkompagnert av strykere. Alt er komponert av den store mesteren Ennio Morricone. Regien er ved Roland Joffé, kjent for å lage den sterke kritikersuksessen ‘The Killing Fields’, et par år før.

Det er mange vakre øyeblikk som da en ung indianergutt som synger som så rent som en fjellbekk. Vi får se eksotiske innslag som indianere og en leiesoldat som straffer seg selv med å bære med seg en tung bør hengende i tau opp en fjellside der han sliter maksimalt. Dette er en meget sterk film på flere plan. Dette minner mye om det som senere ble indianerkrigene i USA. Det blir også en del spenning mot slutten da det bygger opp mot konflikt. Den siste halvtimen sitter jeg som omtrent på nåler. Mot slutten blir dette ganske så tårevått. Liker også konklusjonene som filmen slutten med. Filmen blir også båret frem av fremragende skuespill hos store legender som Jeremy Irons, Robert De Niro og Liam Neeson. Spesielt Robert De Niro glimter til og leverer en gnistrende rolleprestasjon.

Konklusjon
For meg var dette en film jeg falt pladask for. Filmen spiller på hele følelsesregisteret og gir meg noe jeg ikke visste jeg ville ha. Og det til tross for at historien i filmen er litt enkel og fremdriften svært treg, men det filmatiske trekker så til de grader opp og gir meg en stemningsfilm som treffer meg rett inn i hjerteroten og med et nydelig fotoarbeide man sjelden ser maken til. Med andre ord er dette en strålende film, men som nok ikke er for alle. Det tar lit tid før filmen kommer skikkelig i gang, men om du er interessert i historie og sette deg inn i urbefolkningskjebner, så er dette en film som vil engasjere deg. Dette er en historie om en tid der den ‘hvite mann’ lekte Gud og er et mørkere stykke historie som var en realitet, men ikke noe å være stolt over.