Alt begynner i det krigen slutter og Hitler er død. Det skaper totalt kaos i Tyskland. Den jevne tysker får da vite hvilke grusomheter som egentlig skjedde under krigen, og at deres stolte leder ikke var den ‘gode’ klippen mange trodde. Og det tar også litt tid før alle får vite at krigen brått er blitt over. Det blir knapt på ressurser og mange får svært harde kår.

Vi følger fjorten år gamle Lore som er dem eldste datteren i en tysk offisersfamilie. Hun er opplært til å bli en god nazist. Når foreldrene hennes innser at slaget dessverre er tapt og overgir seg til de allierte. Da får Lore ansvaret for å lede søskenflokken på fem fra Bavaria i sør til tryggheten hos mormor i Nord. Rett før moren drar gir forteller hun datteren at hun ikke må glemme hvem hun er. Men Lore oppdager gradvis galskapen som foreldrene var med på, og at hun er en vanlig flyktning...

Jeg har ikke sett så mange filmer som skildrer livet rett etter krigen for tysklands del. Der mener jeg denne filmen gir et unikt bilde om hvor vanskelig det må ha vært når landet deles inn i soner og påvirkes og kontrolleres fra mange ulike andre nasjoner som var med å vinne krigen. Filmen viser hvordan det kan ha vært når landet er bombet helt i sønder og sammen. Da blir det en unntakstilstand for mange. Hvordan får man da tak i mat når man ikke har hverken papirer eller penger. Det blir også vanskelig å komme seg frem når alle veier blir patruljert av diverse militære krefter fra mange land. Det blir det mange farlige situasjoner av og det blir vanskelig å vite hvem man kan stole på og ikke. Vi får også se at det ikke er alltid lett å gjøre det rette i slike desperate tider.

Filmen har utrolig vakkert fotoarbeid. Det gjør at mange scener blir nærmest en nytelse å se på. Liker også de mange, kule kameravinklene også som er med på å gi filmen et godt kunstnerisk stempel. De unge skuespillerne setter også sitt preg på filmen. Spesielt er Saskia Rosendahl svært dyktig i hovedrollen og hun loser oss igjennom hele filmen. Vi får oppleve Lores personlige reise fra å være storesøster til å bli en sterk kvinne. Vi får også myseriumet rundt den unge mannen Thomas, som henger seg på søskenflokken. Hvem er han og hvilke hensikter har han for å være sammen med søskenflokken?

Noen vil nok synes denne filmen går litt for sakte frem, men jeg koste meg med det at filmen utfordrer meg til å se på detaljene. Jeg blir nemlig lurt en del ganger underveis med at folk ikke er helt som de gir seg ut for å være og ellers forklares en god del ting veldig lite. Det blir med andre ord mer opp til oss som seere å tolke hva som skjer. Dette er ofte typisk for en god del festivalfilmer, og dette minner mye om den typiske festivalfilmen. Så tidligst i fjor minst en film på BIFF som minnet en del om denne men om en helt annen krig.

Konklusjon
Vi får en kunstnerisk solid film. Den griper fatt i oss og blir både gripende og sterk å følge. Vi får en svært troverdig historie og en glimrende dykk tilbake i tid der alt stemmer i alle detaljer i kostymer, lokasjoner og ellers hvordan ting ser ut alla 1945. Liker hvordan filmen forsøker å gi et delt inntrykk av hva det tyske folket føler etter krigen. Noen tviholder på Hitlers drøm om et bedre tysk rike, imens andre har begynt å se diktatorens mørke og grusomme bakside. Dette er en interessant og samtidig litt vond film om den harde situasjonen rett etter krigen i Tyskland.