Handlingen sentreres rundt Tom, som er en helt vanlig elev på en ungdomsskole. Han har et godt øye til Lucy Walker, og da han snakker med henne i etter skolen en dag, ber hun ham komme over for å hjelpe henne med skolearbeid samme kveld. Når han først kommer dit, finner han en gjeng maskerte gutter i leiligheten hennes. Han skjønner at noe farlig er på ferde og rømmer. Han tar opp mobilen imens han løper, dette redder hans liv da skuddet treffer den og bare mobilbiter treffer hjernen hans. Likevel faller han i koma for 10 dager og våkner opp på sykehuset. Men noe er skjedd ham, han har fått spesielle evner og kan plukke opp elektroniske signaler med hjernen sin og visualisere dem. I begynnelsen er dette veldig utmattende, men så begynner han å få mer kontroll på sine evner...

Dette begynner som en helt vanlig og veldig klisjemessig kjærlighetshistorie. Men så blir Bill skutt og får splinter fra mobilen inn i hjernen. Det fører til at han får overmenneskelige krefter til å styre data-strømmer og data-signaler. Han plukker også opp et signal som inneholder angrepet på Lucy og hennes familie. Det gjør at han kan hacke med tanker. Visualiseringen av de elektroniske signalene er passe greit gjennomført i filmen. Og det at det står hacking på skjermen er litt rart, men det er jo en måte å forklare hva som skjer på skjermen.

Hovedpersonen Tom går igjennom litt av en forvandling. Han blir etterhvert om til iBoy som nesten er som en superhelt å regne. Og da forsøker han å rense nabolaget for kriminalitet og dritt. Selvsagt er dette noe som ikke glir like lett som han skulle ønske selv. Når han får holde på i det skjulte går ting lett som en lek, men når folk blir observant på hans evner sliter han mer.

Netflix kommer med nok en ny film som de presenterer. Denne gangen er det en ungdomsfilm som beveger seg over i sci-fi-segmentet. I hovedrollene finner vi unge Bill Milner (Son of Rambow) og Maisie Williams (Arya Stark fra Game of Thrones). De to fungerer godt sammen og danner en grei atmosfære for filmen. Filmen derimot litt tregt i fremdriften i flere partier der filmen bare viser hovedrollefigurene som famler rundt med musikk til.

Det er en kul ide at noen kan få evner som å plukke opp elektroniske signaler med hjernen, men jeg synes at måten det skjer på er litt søkt. Skulle gjerne hatt en mer sci-fi-rettet forklaring på hvorfor det skjedde, men filmen har sin lille forklaring som etterhvert blir helt okei. Tom etterforsker Lucys voldtekt i det skjulte med å ta kontroll over signaler og overvåke de han tror er skyldig på leiting etter hvem som gjorde det. Og han kan også sende meldinger og strømmer av data dit han vil med tankene.

Konklusjon
Alt begynner litt traust og kjedelig, men rundt halvveis synes jeg filmen kommer inn på et mye bedre spor. Men mot slutten begynner ting å gå utforbakke igjen og filmen faller inn i et mer standard spor. En del ting som skjer er litt søkte og er kun med for å få handlingen der manusforfatteren vil snarere enn å fortelle en god historie. Men filmen har en del sider med seg som gjør at jeg faktisk liker en del av den.

Dette kan vel best beskrives som en ny, ung og hipp versjon av David Cronenbergs ‘Scanners’ fra 1981, men dessverre klarer ikke filmen helt å leve opp til sammenligningen i lengden. Til det er Cronenbergs film overlegen til tross for at den er laget i steinalderen i forhold til dagens muligheter med filmmediet. Dette er jo åpenbart en tenåringsfilm og det må tas med i betraktning i bedømmingen. Jeg ruller en grei treer på terningen for en film jeg tror ville fenge okei og et stort pluss for at filmen tidvis glimter til å skaper grei underholdning.