Filmen begynner med replikkene ’Du gjør ikke opp for syndene dine i kirken. Du gjør det på gaten. Du gjør det hjemme. Resten er pisspreik og du vet det’. Like etter våkner hovedpersonen Charlie Cappa opp i sengen sin. Deretter blir vi tatt med ut på gaten i det røffe strøket. Vi følger de halvkriminelle kameratene, Charlie og Johnny Boy. De bor i et italiensk område på Manhattan, kalt ‘Little Italy’. Dette strøket er som et slags mafiasamfunn i miniatyr. Charlie og Johnny Boy henger sammen i tykt og tynt og forsøker å få respekt i nabolaget. Charlie er ganske streetsmart og Johnny Boy er en løs kanon på dekk. Charlie ønsker å ta over en restaurant som onkelen har konfiskert. Johnny Boy har det verre, da hans opprør har verken mål eller mening, og bare vil markere seg...

Dette er Martin Scorseses andre spillefilm. Scorsese virker å være ha en fascinasjon for mafiamiljøer og dette er hans første mafiafilm. Senere har han også fulgt opp med andre mafiafilmer som ‘Goodfellas’ i 1990, ‘Casino’ i 1995, ‘The Departed’ i 2006 og samt piloten til Boardwalk Empire i 2010. Jeg er stor fan av mafiafilmer og ‘Mean Streets’ var en av mine store hull i den kategorien. Filmen åpner i bra mafiastil og jeg får godfølelsen allerede fra første stund.

Vi merker at vi har med en ung og sulten filmskaper å gjøre. Dette er en av de første filmene til Martin Scorsese, og en av de filmene der han er inne på veldig mye av det som senere skal definere ham som filmskaper. Dette er på mange måter en gjemt og glemt liten skatt av en film. Filmen er litt naken og visuelt tiltalende i stilen. Alt føles også svært realistisk ned til minste detalj. Selv slagsmålene ser troverdig ut i filmen. Vi får også den typiske italienske musikken i bakgrunnen på baren. Ellers består musikken av mange kule, varierte og fengende låter for sin tid som er med på å gi filmen både rytme og stemning.

Det blir en del kule scener i filmen som da ‘Johnny Boy’ entrer baren for første gang. Da merker vi at han er litt av en 'bad ass' fyr som spiller storkar og er kvinnebedårer av rang. Alt virker veldig gjennomført og harmonisk i produksjonsdesignet. Jeg liker det røde skjæret som er vi får i bar-scenene. Sluttscenen er også svært pen imens rollefigurene kjører gjennom New York 'by night' med mye flotte belysning fra gater og broer og andre lyskilder i byens nattemørke. Og ellers er også siste del av denne scenen mesterlig gjort uten at jeg skal skissere helt hva som skjer i den annet enn at det involverer skytevåpen. Scorsese er god på å fange stemninger hos rollefigurene. Og han bruker mye spesiell kameraføring helt tett på og følger bevegelser i fjeset deres for å beskrive rus hos hovedrollefigurene.

Det er mye rare typer i filmen som en svært utagerende homofil, full mann kledd i gult. Vi møter også tøffe karer som elsker å fike til folk som en feit gangstertype som holder til på en biljardbule. I tillegg lider kjæresten til ‘Charlie Cappa’ av epilepsi. ‘Johnny Boy’ er jo også verdt å nevne under spesielle typer som en uberegnelig type og virkelig en løs kanon på dekk som provoserer alle som han ikke liker og bryr seg aldri om hvem folk er eller hvilken status de har i samfunnet.

Harvey Keitel spiller hovedrollen som Charlie Cappa. Keitel er en dyktig skuespiller som passer utmerket inn i filmen og som vi kjenner vi best som The Wolf fra Quentin Tarantinos ‘Pulp Fiction’. Robert De Niro viser seg som litt av et stjerneskudd i Martin Scorseses første mafiafilm. Han spiller rollen som Johnny Boy i ‘Mean Streets’. Et år senere spilte han i ‘Gudfaren 2’ og et par år etter det i ‘Taxi Driver’. Og etter disse filmene ble De Niro vært et hett navn på alles lepper. Både Scorsese, Keitel og De Niro kjente miljøet des kildrer fra sin oppvekst, og de har derfor de beste forutsetningene til å spille rollene og lage filmen om innvandrersamfunnet på Manhattan så autentisk og realistisk som mulig.

Konklusjon
Alt i alt er dette en knakende god film. Vi ser smågangstere som drømmer om å komme inn i varmen hos de store gutta. Dette er en film som gir oss hardkokt realisme. Alt er skildret enkelt men utrolig solid i alle ledd med det visuelle som er virkelig på plass. Det gjør at filmen fremstår som svært vellykket for sin tid. Rytmen og drivet i filmen er tonet noe ned, men vi får hele veien presentert for en rekke action og interessante konflikter underveis. Filmen bygger opp mot det store oppgjøret mot slutten. I mine øyne var ‘Mean Streets’ en stor overraskelse, selv om filmen har noe å gå på for å virkelig skulle melde seg på i konkurransen med de aller største filmklassikerne.