Isaac Davis er skribent for et billig, komisk tv-konsept. Det er en jobb han hater. Han er 42 år og har en kjæreste på bare 17 år. Han synes hun er for ung og umoden, mens hun elsker ham for den han er. Isaac irriterer seg også over sin lesbiske ekskone Jill (Meryl Streep), go da særlig siden hun er i ferd med å skrive roman med erfaringer fra sitt tidligere ekteskap med Isaac. En dag møter Isaac bestevennenes intelligente elskerinne Mary (Diane Keaton). De to finner etterhvert tonen og hopper til køys sammen. Det gjør at han dropper sin alt for unge kjæreste og slutter på jobben han hater. Da spørst det bare hva som kommer til å skje. En ting er i alle fall sikkert og det er at kjærlighet ikke er like enkelt i storbyens hete møtepunkt...

Manhattan er en av de fem bydelene i New York City. Filmskaper Woody Allen har med denne filmen laget sin kjærlighetserklæring til hjertet i den amerikanske storbyen New York. Filmen forteller en historie om moderne parforhold og kjærlighet. Digger første møte mellom Mary og Isaac. Han forsøker å imponere med sine kunstkunnskaper, men hun har stort sett motsatt forhold til alt han liker av kunst, og hun forteller villig hvorfor.

Filmen er skutt i sort og hvitt og spiller veldig mye på lys og mørke. Vi får noen utrolig kule fotoscener der vi får se New York 'by Night' i diverse positurer. Vi får oppleve nyttårsaften med fyrverkeri og spillet fra alle lysene fra de tusen på tusen vinduene i alle de høye skyskraperne. Allen får virkelig maksimalt ut av filmens nydelige foto i sort hvitt. Hele filmen føles veldig helhetlig og svært stilfull. Vi får se lyssatte broer og alt Manhattan har å by på av estetikk i både dag og natt.

Igjen får vi en spesiell romantisk komedie smidd fra Woody Allens hånd. Woody Allen spiller den vanlige hovedrollefiguren sin med små variasjoner. Her er han forfatter som sliter med å finne kjærligheten. Woody Allen fortsetter samarbeidet med Oscarvinner Diane Keaton (Mary), to år etter gigantsuksessen med Annie Hall. Og til tross for at de også blir kjærester her er heldigvis alt såpass forskjellig at man aldri føler at filmene gjentar seg. Og det er imponerende med Woody Allen i hovedrollen, siden han spiller veldig likt i alle sine filmer.

Det blir mange artige små situasjoner som oppstår i kjærlighetens mange merkelige veier. Begynnelsen er også frisk og god med forfatteren som forsøker å finne en måte å begynne først kappittel på. Det blir en artig lek med mye prøving og feiling. Som vanlig filosoferer Allen om livet. Filmen er også like aktuell, selv den dag i dag. Igjen får vi et smart manus med særegen humor og sylskarpe observasjoner.

Konklusjon
Dette er den tredje Woody Allen-filmen min på tre uker. Jeg likte veldig godt ‘Manhattan’. Vi får som vanlig en pratesalig Woody Allen i hovedrollen, men heldigvis er han ikke fult så masete her som i Annie Hall. Til tross for at jeg elsket Annie Hall, føler jeg kanskje at denne filmen klikket enda bedre sammen med meg som filmtitter. Det betyr at dette tar over førsteplassen som min ynglings-Woody Allen-film. Digget den mer rolige stemningen i filmen og det mer behagelige tempoet som Manhatten har i forhold til Annie Hall.