Vi følger den tidligere hemmelige agenten Anacleto, som kommer ut av sin pensjonisttilværelse når hans erkefiende Vázquez (Carlos Areces) rømmer fra fengsel. Vázquez forsøker å bruke Anacletos sønn som pressmiddel. Men Anacleto forsøker å dekke over hva som skjer. Og det må jo gå galt en dag, og da får får Adolfo vite sannheten om faren ved en tilfeldighet. Da endrer livet til Adolfo totalt karakter fra å være litt småkjedelig til å bli både vilt og farlig. Jo dypere de kommer inn i kampen for å overleve, jo farligere blir det...

Dette er en spansk James Bond-parodi som fungerer sånn noenlunde. Det er mulig jeg hadde likt filmen en del bedre om jeg faktisk hadde mestret språket og slapp å lese all tekstingen. Mange kule replikker kan gå tapt i teksting og ikke minst i timingen mellom det de sier til en hver tid og det som skjer. Heldigvis står historien på egne bein og i tillegg til å ligne litt på James Bond og ha litt referanser til Die hard.

Filmen innehar flere komponenter som humor, action og romantikk. Denne kombinasjonen gjør at langt flere enn gutta også kan falle for denne agentfilmen. Det var noen ganger jeg lo i løpet av filmen, men for meg var komedien bare så som så. Romantikkdelen består i at Adolfo slåss om å vinne tilbake hjertet av sin eks-kjæreste Katia. Det blir en hardere kamp enn han hadde regnet med og er vel så tøff som det å overleve ellers.

‘Spy Time’ har ganske grei action med en del eksplosjoner, litt våpenhåndtering og en god dose kampsport. Jeg syns de spanske filmskaperne har vært bedre på actiondelen enn på selve komedien. Enkelte scener er veldig kule og er som plukket ut av en ekte James Bond-film. Blant annet er åpningsscenen i ørkenen noe av det kuleste i filmen. Både når det gjelder lokasjonsmessig med flott ørkennatur samt actionen som legges inn i den scenen. Det er åpenbart at mye av budsjettet ble brent av der. Men ellers synes jeg også resten av filmen klarer å levere gode actionsekvenser.

Regien er ved Javier Ruiz Caldera. Han er for meg et helt uskrevet blad som jeg ikke kjenner fra før av. Men Caldera klarer seg fint uten å briljere for mye. Han konsentrerer seg om å skape god action og får det bra til på et passe ‘Hollywood-aktig’ vis. Skuespillet er det vanskelig å uttale seg skikkelig om da jeg ikke helt vet hvordan de snakker, men Imanol Arias i front gjør en passe James Bond-aktig fremtreden på lerretet. De yngre følger også passe med på notene og det gjør at filmen sånn sett blir grei å se.

Konklusjon
For min del forventet jeg ikke stort da jeg satte meg ned med filmen. I mine øyne er filmer fra land utenfor Hollywood vanskelig å få et godt forhåndsinntrykk av da det er vanskelig å få tak i gode nok ratinger på filmene. Derfor ble denne filmen en liten joker for meg, og mitt inntrykk av filmen ble sånn midt på treet. Filmen leverer en sebar actionkomedie.

Om du er over gjennomsnittet glad i agentaction, så er dette noe du bør prøve deg på. Det skader ikke med litt spansk vri som en variasjon fra Hollywood-agentfilmen.