---

Ingress:

Shaolin-munken Sing, har overlegne ferdigheter i kampsport, men sliter med lite penger til munketilværelsen. Det gjør at han bestemmer seg for å prøve en ny karrière, som heller ikke viser seg å være særlig innbringende. Men når den gamle fotballproffen ‘Golden Leg’-Fung oppdager Sings talent, begynner ting å skje. De begynner sammen og stable på beina et fotball-lag. Da gjenforenes Sing med sine gamle kampsportsbrødre, som også har forlatt kampsporten. Fung melder laget på en fotballturnering som de satser på å vinne, men først må de lære spillet...

Anmeldelse:

Regissør, Stephen Chow, viser seg som en dyktig filmskaper og vet hva som fungerer på film. Det hjelper også at han har en god sans for humor som han formidler til oss gjennom lerretet. Filmen er svært morsom og jeg lo høyt hele tiden. Dette er noe helt annet enn de amerikanske komediene som kan være bra morsom, men de er ofte ikke er like godt sydd sammen som en film. Stephen Chow viser seg som Asias store komikkmester. Digger den elleville humoren til Chow.

Jeg merker at dette har samme regissør som Kung Fu Hustle. Men jeg synes Stephen Chow har klart å raffinere filmteknikken sin enda bedre i Kung Fu Hustle, selv om Kung Fu Soccer også er en svært god film. Filmen er svært kreativt skrudd sammen i alle ledd. Alt fra kameraeffekter, filming og ellers spesialeffekter er solid gjennomført for å være laget i 2001 og på et langt mindre budsjett enn de fleste Hollywood-filmer.

Filmen handler om så mye. Vi får en god del kampsport, litt kjærlighet, en del ellevill fotball og mengder av humor. Glem Ronaldo og Messi! Fotball blir aldri det samme igjen etter du har sett disse karene i aksjon. Det er med andre ord mange syke scener i filmen. Og heldigvis er det flere høydepunkter underveis slik at ikke bare fotballkampen mot slutten genererer all moroa.

Fotoarbeidet er ganske kult utført. Spesielt synes jeg filmingen er bra variert og med passe kunstneriske vinkler på kameraet slik at filmen føles gjennomarbeidet, og ikke bare er en dum lattermaskin slik man ofte ville gjort i Hollwood. Klippearbeidet er også særdeles tøft, nesten som de store gamle mesterne. Det blir en god del fiffige overganger som fungerer som filmsnacks i kryssing mellom gammel teknikk og digitale effekter. Det som er mest gledelig er at filmskaperne har tatt seg bryet med å skape slike snedige overganger.

Digger måten kampsporten er inkorporert i fotballen. Det vil si at den kinesiske eventyrtradisjonen med overdreven bruk av kamsportevner er på plass. Der kommer effektene inn. Etter hvert begynner effektene å ta mer og mer plass i filmen. For noen kan kanskje dette bli litt mye, men heldigvis er det en del variasjon i det som skjer slik at filmen ikke føles som den gjentar seg selv for mye.

Konklusjon
Jeg likte denne filmen meget godt. Den leverer sakene sine og er veldig morsom. Det eneste minuset med filme er at den er bygget opp som en typisk sportsfilm, som er en sjanger jeg ikke er så glad i lenger, men når jeg får såpass mye artig humor med på kjøpet, klarer jeg å tålerere slikt uten å klage. Digger både fotballkampene og de sære rollefigurene som alle er med på å prege filmen. Jeg ruller en finfin femmer på terningen.