Kaptein Blackie (Terence Hill) får nyss om skiplast med spansk gull. Han legger så en plan for å finne skipet og dets verdifulle last. Derfor slår han seg sammen med tre andre pirater, men det oppstår komplikasjoner når det settes i gang et komplott mot ham. Da blir han nødt til å flykte. Når han senere ankommer sitt skip, oppdager han at både båten og mannskapet har blitt tatt til fange av de andre tre piratene. De tre andre piratene har til hensikt å bruke skipet for å stjele gullet. Blackie klarer imidlertid å frigi sitt mannskap, men mister skipet sitt. Lederen for de andre piratene, Skull (Bud Spencer) blir nå hans fange og han bruker hans skip til å få kontroll over gullet. Det viser seg imidlertid at det omtalte skipet er lastet med sand og at gullet befinner seg et helt annet sted...

Jeg har ikke sett så mange Bud Spencer og Terrence Hill-filmer. Dette er faktisk den andre filmen jeg prøver meg på etter ‘Crime Busters’, som jeg likte veldig godt. ‘Den sorte Pirat’ er ikke like underholdende som ‘Crime Busters’, men har sine stunder som gjør den grei å se likevel.

Jeg har alltid likt sjørøverfilmer etter jeg så Roman Polanskis Pirates som liten. Og i senere tid har jeg også forelsket meg i Disneys ‘ Pirates of the Caribbean - The Curse Of The Black Pearl’ fra 2003, som i mine øyne er den beste filmen innenfor sjangeren.

Dette er en typisk hvem lurer hvem komedie. Men selv om handlingen er veldig rett frem, er det ikke alltid like lett å henge med på de forskjellige krigsskipene og lagene som kriger seg i mellom. Skulle gjerne sett at det var litt mer variasjon i hvordan krigsskipene så ut og samt flottere lokasjoner.

Som piratfilm er ikke ‘Den sorte Pirat’ stort å skyte over. Det blir litt fekting, skyting med kanoner, slåssing, taktikker, fikse lurerier og jakten på gull og verdier. Vi får også en kamp om damene med den store kviennauksjonen som den beste scenen i filmen. Heldigvis behandler piraten som byr høyest damene med respekt.

Spøkene i filmen er ikke fullt like artig som jeg hadde håpet på. De er mer av den svært enkle sorten og ikke morsom nok til at jeg ler noe særlig av dette. Slåssingen er veldig typisk for Bud Spencer og Terence Hill-filmer. Vi får blant annet det typiske knepet der en stor mann ligger nederst i en dynge med folk og kaster alle til alle kanter når han på en overmenneskelig måte spretter opp.

Terrence Hill er den store helten i filmen, imens Bud Spencer holdes veldig i skyggen. Bud Spencer spiller med andre ord mer en birolle i filmen og gjør ikke så mye av seg som jeg hadde håpet. Det er med andre ord Terrence Hill som kjører showet og han viser seg fra flere sider i denne filmen, inkludert i bar overkropp.

Filmen er dubbet til engelsk og det synes, men når man blir vant til det, så fungerer det okei. Synes bare at den merkelige aksenten til en av rollefigurene minnet veldig mye om Peter Sellers versjon av Clouseau fra Rosa Panteren-filmene. Det gir en ekstra underholdningsverdi etter mitt syn.

Som film er dette ikke særlig vellykket. Det lyser B-film lang vei og det blir mange amatørmessige scener der mye filmteknikk mangler og samt at bildet og lyd ikke er helt synkronisert. Blant annet ser det helt amatørmessig ut når noen musikanter sitter å trommer i forskjellig takt som ikke passer det minste til musikken.

Konklusjon
Det er vanskelig å vite kvaliteten på filmen før du ser den, siden det er få omtaler av den på nett. Men filmen er helt greit gjennomført, men den er litt smårotete presentert til tider. Det gjør at jeg må trekke noe. Denne B-filmen har ikke så veldig mye å fare med som sjørøverfilm. Historien er grei nok, men filmen lider av alt for dårlig regi. Ikke ser filmen så bra ut som jeg hadde håpet på heller. Føler ikke at filmen har den rette sjarmen som de beste Bud Spencer og Terrence Hill-filmene. Det gjør at jeg ruller en toer på terningen, da dette er litt dårligere enn midt på treet.