Den høyt dekorerte eksmilitære Jack Reacher (Tom Cruise) er gått under jorden. Han kommer imidlertid til overflaten når major Turner (Cobie Smulders) blir arrestert for spionasje. Reacher skjønner at det er ugler i mosen og hjelper Turner med å rømme fra fengselet. Etter dette merker de at noen er etter dem, men ikke helt hvem det er, bare at de er villig til å gå langt for å drepe dem. Og i tillegg må de beskytte den unge jenta Samantha (Danika Yarosh), i og med at hun også er et drapsmål for de samme forfølgerne av Recaher å kompani. Samantha er nemlig mulig datter av Jack Reacher. Det blir noen vanskelige dager for de tre i kampen om å få vite sannheten over hva som foregår og samtidig holde seg i livet...

Alt starter med at en politibil ankommer en parkeringsplass der en mann har blitt banket opp. Inne i dineren sitter Jack Reacher og spiser. Han blir lagt i håndjern da noen menn peker ham ut som gjerningsmannen som julte opp han på parkeringsplassen. Politimennene forklarer at han kan sitte år bak lås og slå om gutta vitner på ham. Jack Reacher reagerer rolig og sier innen 90 sekunder vil først vil telefonen på veggen ringe og så vil politimennene bære de samme håndjernene som han bærer på vei til fengsel. Akkurat det skjer også i det militærpolitiet kommer og tar med seg politimennene. Med dette får vi en passe kul start på filmen.

Den første Jack Reacher-filmen var ikke noe som festet seg stort til min filmhjerne. Husker dog en del av handlingen og at jeg synes den var litt skuffende. Derfor hadde jeg ekstremt lave forventninger til oppfølgeren. Filmene om Jack Reacher er basert på forfatter Lee Childs bøker. Det er mulig filmene hadde føltes litt bedre om jeg kjente actionhelten fra bøkene.

Igjen får vi en actionfylt konspirasjonssuppe. I mine øyne er denne filmen akkurat litt mindre engasjerende enn den første. Den gir oss omtrent det samme som i første film, bare med litt mindre driv og spenning. Filmen er imidlertid litt småkul når den er på sitt mest intense, men det blir for mange pauser i handlingen. Med andre ord er dette ikke like engasjerende som den noe mer populære agenten, Jason Bourne. Det blir en del action og slåssing i filmen. Jack Reacher er selvsagt en iskald type som har selvtilliten i orden, også om han møter fem skumle menn i en bakgate eller mer.

Filmen føles også litt for lang med sin nesten to timer med spilletid. Og når filmen er såpass forutsigbar i tillegg, blir filmen aldri den actionthrilleren jeg hadde håpet på. Ikke føles rollefigurene særlig interessante da vi blir ikke godt nok kjent med dem heller. Slutten er også svært tåpelig med en agent som ikke har en overordnet lenger og vil ha sin hevn likevel på Jack Reacher som han har jaktet hele filmen. Filmen føles med andre ord temmelig flat hele veien, men er helt okei å se på en kveld med gutta og litt popcorn på bordet.

Konklusjon
Denne filmens største styrke er actionscenene. Likevel er det ikke nok av dem til at jeg blir underholdt godt nok hele veien. Og når nerven i filmen er helt fraværende også så reduseres dette til en helt grei film å se, men ikke så mye mer enn det. Tom Cruise fungerer også greit i filmen uten at han akkurat storspiller. Han er mer tøff å se på og leverer de enkle replikkene sine med passe innlevelse. Jeg må si jeg liker ham langt bedre som Ethan Hunt i ‘Mission: Impossible’-filmene, og Jack Reacher er dessverre bak alle de filmene i utførelse og i tillegg langt mindre underholdende som actionfilm. Med andre ord er dette en film som havner så midt på treet som man kan få det.