---

Terningkast:


Ingress:

Historien åpner med at en bil kommer kjørende mot oss på en svingete landevei. Vi blir satt i stemning fra første stund med et mystisk lydspor. Vi følger bilen helt til den stopper på en kirkegård. Søskenparet Barbra og Johnny sitter i bilen. Klokken er åtte om kvelden og de har langt igjen å kjøre for å komme hjem igjen. De skal gravlegge besøke et gravsted og legge ned en krans, men klager litt over at graven er alt for langt unna. Det er nemlig en 6 timers biltur for å besøke graven.

Da de legger ned kransen, ser de en mann i det fjerne som subber rundt. Mannen kommer nærmere og nærmere og angriper til slutt Barbra. Johnny kommer stormende til for hjelp. Det blir et basketak før den bleke mannen dunker Johnnys hode mot en stein. Da løper Barbra det hun kan for å komme seg bort. Hun gjemmer seg i et hus og får hjelp der fra uventet hold fra den fargede Ben. Sammen forsøker de å barrikadere seg i huset og skaffe hjelp...

Anmeldelse:

Filmen begynner med skrekkfilmaction fra første stund, men så blir det en drygere periode rundt 20 minutter inn i filmen. Da får vi noe mer kvalitetstid sammen med rollefigurene som forsøker å overleve i huset. Men kvinnefiguren Barbra er veldig oppkavet og samtidig hjelpeløs. Da er Ben mye stautere og sterkere. Ben står for mesteparten av creden for at de to klarer seg så bra i begynnelsen av filmen.

Liker hvordan Ben og vi med ham raskt lærer litt om hvordan han skal håndtere de levende døde. Han finner ut av at de ikke liker skarpt lys. Gjennom radioen får vi info om at fenomenet foregår i hele landet og at alle blir bedt om å holde seg innendørs. Jeg kan også avsløre at de finner ut at de ikke er alene i huset. Liker at filmen ikke prøver å forklare hva som er grunnen til at de døde våkner til liv, selv om det er spekulasjoner i media. Det gjør filmen bare enda mer mystisk.

Alt virker svært klassisk fotografert i sort hvitt. Det slår meg at filmen ligner på mange av de virkelig store skrekkfilmklassikerne i samme liga som Frankenstein og Wolfman. Synes dette fungerer veldig godt som skrekk den dag i dag. Filmen er skikkelig skummel i all sin enkelhet.

Dette er snakk om en av de første zombifilmene og definitivt en av de største klassikerne innenfor zombiefilmer, selv filmen aldri snakker om zombier, er dette snakk om levende døde som spiser menneskekjøtt og bare kan uskadeliggjøres med å ødelegge hjernen. De levende døde minner litt om Frankensteinmonsteret både i hvordan de beveger seg og hvordan de også ser ut, selv om det selvsagt er mange flere variasjoner av de levende døde.

Konklusjon
Det er sterkt av regissør George A. Romero å skape en skrekkfilmklassiker av dette kaliber som sin debutfilm. Det er relativt mye action i begynnelsen. Midtdelen kunne vært noe bedre, men på den annen side er det også viktig å få litt tid med rollefigurene. Slutten er jo også meget intens og har en del tvister det ikke var lett å forutse på forhånd. Likte denne filmen ganske godt. Den overrasket meg med andre ord i svært positivt retning. Hadde ikke forventet mye av en sort-hvitt-film fra 1960-tallet som omhandlet zombier, men dette var passe creepy saker med de kjøttspisende levende døde kannibalene.