Den unge kvinnen Hana studerer ved universitetet i Tokyo. Der treffer hun en noe spesiell og annerledes mann. Hana blir forelsket og forholdet slår gnister. Han viser seg også å være en varulv, men kjærligheten overvinner alt. Sammen får de to barn sammen, som begge blir halvt menneske og halvt barn. Etter en tragisk ulykke flytter Hana ut på landet. Der forsøker hun å skape et nytt og tryggere liv for seg selv og barna. Men familielivet på flere uventede utfordringer...

Alt begynner i en usedvanlig vakker blomstereng med blomster som nesten ser helt ekte ut. Like etter kommer en noe merkelig start på filmen som tok meg noe på sengen. Selvsagt kunne man ane dette ut i fra tittelen på filmen, men ting skjedde litt raskt, nesten før jeg ble skikkelig kjent med rollefigurene. Og like raskt ble de to foreldrene til ulvebarna revet fra hverandre igjen. Heldigvis henter filmen seg inn igjen, og med både humor, sjarmfulle rollefigurer og en fin historie klarer ‘Wolf Children’ å skape et fint og varmt univers. I sentrum for filmen står Hana med sine to barn i Yuki og Ame. De er to strake motsetninger til hverandre. Det er hjerteskjærende med ulvebarna som lurer på hvorfor de er annerledes og hva som vil skje med dem. Barna sliter litt med å finne sin identitet i livet i kryssingen mellom ulv og menneske.

Filmen begynner som en mer vanlig film, men så får den straks en tvist over i det litt eventyrlige. Men til tross for dette er filmen meget sterk å følge. Særlig er familie- og livskampen til Hana rørende. Filmen er nesten som et tegnet drama å regne. Det var ikke like mye eventyr i filmen som jeg hadde sett for meg på forhånd, men denne filmen leverer varene likevel. Liker også at det er bakt inn en del humor også i handlingen. Vi får en film om kjærlighet, familiefellesskap og det å være annerledes. Samtidig er dette en varm og uvanlig vakker oppvekstskildring som klarer å kjøre showet til tross for at dette er litt eventyraktig og rart opp i alt dramaet.

‘Wolf Children’ er regissert av japanske Mamoru Hosoda som har laget en del animefilmer fra før av som ‘The Girl Who Leapt Through’ og ‘The Boy and the Beast’. Jeg har ikke sett de nevnte, men om de filmene er på linje med denne, så er de virkelig noen filmer å se frem til. Filmen klarer å skape bra animasjonsmagi til tider til tross for at filmen ikke fremstår som like detaljert som de aller beste Studio Ghibli-filmene. Tegnestilen er en kombinasjon mellom omgivelser som ser bra ekte ut i kombinasjon med tegninger. Rollefigurene er tegnet i front og sammen med bakgrunnene danner de en flott harmoni. Filmen har flere sekvenser med bare musikk og tegnefilm. Disse sekvensene er svært vakre med den effektfulle musikken. Snøsekvensene i filmen er utrolig kule. Der får vi se alt fra ulvebarnas synsvinkel i det de løper gjennom det snøkledde landskapet.

Konklusjon
Alt i alt føles ‘Wolf Children’ som en meget rar men estetisk vakker filmkomposisjon. Filmen er også bra underholdende og fin i sin fremstilling av de to vidt forskjellige ulvebarna. Humoren er også med å live opp inntrykket. Filmen har også en del triste partier som da Hana mister sin kjære som hun har barn med og flere andre vendepunkt i filmen. Det gjør at balansen i filmen fungerer mesterlig og på sitt beste er dette stor kunst. Slutten er også svært vakker på en slik måte at man engasjeres og nesten feller en liten tåre over hva som skjer.