---

Ingress:

Alt begynner i Nagasaki i Japan med et storstilt krigscene fra andre verdenskrig. Solen glinser i vannet og flyene høres i luften. I det atombomben droppes er alt håp ute for japanerne og generalene tar selvmord. I en bunker holdes Wolverine fanget. Han blir sluppet løs av en japaner. Wolverine redder da japaneren fra den sikre død. Deretter treffer vi Wolverine igjen en del år senere i skogen der han bor alene med bjørnene og alle de andre dyrene som eneste selskap. Han drar inn til sivilisasjonen bare for å handle.

Anmeldelse:

Logan / Wolverine (Hugh Jackman) har trukket seg tilbake etter at han måtte ta livet av sin kjære Jean Grey. Han bringes tilbake til Japan hvor han innhentes av sin fortid fra andre verdenskrig. Der møter han Yashida (Hal Yamanouchi), som nå er blitt gammel etter han ble reddet av Logan i sin ungdom. Han trygler og ber om et siste ønske. Han vil ha Wolverines udødelighet. Yashidas familie har en intern strid gående, og Logan forsøker å redde Yashidas barnebarn, Mariko (Tao Okamoto) når noen forsøker å drepe henne. Det er veldig mye som som skjer i filmen og alt blir heldigvis forklart mot slutten, med tanke på hvordan alt henger sammen.

Jeg er stor X-Men-fan men likte ikke så godt den første Wolverine-filmen. Når er det jo kommet en ny Wolverinefilm som har fått strålende kritikker, og da synes jeg det var på tide å se den forrige Wolverine-filmen fra 2013, som jeg aldri følte helt for å se da den kom. Det var vel slik at man følte at Wolverine fortjente en bedre film enn det den første klarte å stille opp med.

Filmen ser ganske pen ut med flere utrolig kule lokasjoner og pluss for mye annet kult innhold også. Actionen bølger frem og tilbake hele veien. Filmen roer kraftig ned etter en kul begynnelse. Etter litt over en halvtime begynner actionen i filmen å åpenbare seg. Da får vi en film med høyt tempo med en massiv jakt i gater i en japansk storby. Men så roer filmen ned igjen, men tar seg opp igjen mot slutten.

Regissør James Mangold er en bedre regissør enn Gavin Hood og klarer med det å løfte filmen i forhold til det vi fikk presentert i forrige Wolverine-film. Det gjør at jeg kan slappe mer av å bare nyte actionfesten. Mangold har også regien på den nyeste Wolverine-filmen fra 2017, og Mangold klarer det mesterstykket å få bedre kritikker på tredje film enn andre film.

Jeg liker mangfoldet i de X-Men-filmene, men Wolverine er helt klart en av de beste rollefigurene i universet og jeg skjønner hvorfor mange fans elsker ham. Han både ser tøff ut, er barsk og tåler utrolige mengder bank og medfart. Særlig siden han regenererer raskt når han blir skadet. Heldigvis får vi andre mutanter i filmen, selv om det kanskje er litt for få sammenlignet med de andre X-Men-filmene.

Det er en ganske intrikat handling i Wolverine som bruker lang tid på å fortelles. Dette kan sees på som både en styrke og en svakhet på samme tid. For min del skulle jeg ønske at historien hadde vært enda sterkere og at innholdet betydde mer enn det det gjør. I forhold til de andre X-Men-filmene blir dette rett og slett litt spedere. Men Hugh Jackman spiller Wolverine på en sikker og kul måte. Og selv om regissør Mangold er bra dyktig, er nok også denne gangen Jackman den største grunnen til å se denne Wolverine-filmen. Det er han som gjør Wolverine udødelig.

Jeg trekker noe fordi filmen strekkes litt ut. For min del skulle jeg ønske filmen hadde mer action og flere mutanter å by på. Trodde aldri jeg skulle si det, men det ble litt for mye drama for en slik film å være. Og vel er Mangold en ypperlig dramaregissør, men jeg ønsker mer å se Wolverine mer ute i felten enn å kjempe med ‘indre demoner’. Litt overlever jeg selvsagt, men likevel er dette langt bedre enn første omgang med Wolverine i egen film.

Jeg synes heldigvis filmen blir omtrent tøffere og tøffere, bedre og bedre jo lenger ut i filmen vi kommer. Og filmen har også spart en del tøff action til slutten som involverer Wolverine og et samuraisverd. Det blir mye action ut av slåss-scener med Wolverine mot ninjaer i hopetall. Det blir litt av en slåsskamp mellom Wolverine og en samurai i rustning av verdens hardeste materiale og en giftig mutant. Da får filmen en ekstra nerve, når Wolverine får skikkelig og utfordrende motstand.

Konklusjon
Det lugger litt innimellom, men i det store og hele er dette en passe vellykket Wolverine-film. Denne var igrunnen slik jeg håpet at den første skulle være. Og etter dette har jeg hørt at det er bare å glede seg til oppfølgeren fra 2017 som skal være enda ett hakk opp fra denne igjen. Men ‘The Wolverine’ fra 2013 har heldigvis en del å stille opp med den også og har kule actionsekvenser når det stormer som verst. Det gjør dette til en kul film å se om du ikke har fått nok av Wolverine i de andre X-Men-filmene, og det er det selvsagt mange som ikke har.