Ingress:
TV-stasjonene er i unntakstilstand og begynner å diskutere om de skal slutte å sende mer fordi zombiene truer med å ta over verden. TV-kanalene klarer ikke lage nytt materiale og sender bare gammelt nytt. Myndighetene forsøker å ta kontroll over den voldsomme oppblomstringen av levende døde. De mangedobles altfor fort. De levende døde dreper for mat, det er det som holder dem gående. Presidenten befaler at ingen får bo hjemme lenger og at alle vil bli flyttet til sikrere steder beskyttet av nasjonalgarden. Vi følger en sammensatt gjeng i et helikopter som rømmer og finner et kjøpesenter full av levende døde, men full av diverse ‘godsaker’ og nyttige ting de trenger. I gjengen møter vi Stephen, helikopterpiloten Roger, hans kjæreste Francine, og politimannen Peter. De tar opp kampen for å få kontroll over kjøpesenteret for å kunne høste utbytte... |
Anmeldelse:
Jeg har nylig sett ‘Night of the Living Dead’ og den likte jeg svært godt. Derfor måtte jeg se om den første oppfølgeren kunne holde følge med klassikeren. Det er litt forskjellige klippede versjoner av filmen. Jeg valgte å se 'director’s cut'-versjonen på 139 minutter og det angret jeg aldri på,for den var en underholdningsfest å se. De levende døde var kule i sorthvitt, men gjør seg uforskammet bra også i farger. Vi får også noen scener som minner om de vi fikk i første film. Blant annet kjenner jeg igjen den karakteristiske ‘dyrehoder på veggen’-scenen som er noenlunde kopiert i denne oppfølgeren. Effektene er også ganske greie for sin tid. Og jo lenger ut i filmen jo mer av budsjettet blir benyttet. Sminken på zombiene er ikke allverdens, men den fungerer og er bedre enn i første film. Alle er litt lysegrå i huden og noen av dem har sår og annet som gjør dem mer spektakulære og skrekkvennlige enn ‘Night of the Living Dead’.
Digger hvordan denne filmen begynner. Synes den føles enda litt hvassere enn første film. Det blir mye mer blod i oppfølgeren. Dette fremstår som en veldig rå film. Vi får se hoder skutt i filler og annet som var nytt og grotesk i 1978. Det blir mye biting og spising av mennesker også i denne filmen. Det er massevis av action hele veien i denne filmen. Det blir flere grusomme scener som da barnezombier angriper og blir skutt i filler. Det er mange scener som føles ulidelig spennende som da en Gandhi-lignende zombie angriper Francine Parker i toppetasjen på kjøpesenteret. Det blir også mye strategiske plyndringstokter i det store varehuset. Noen ganger går det bare på håret uten å bli bitt.
Det blir også litt humor innblandet i det shoppeglade zombier får musikk og ‘danse’ til. Vi får også en teori for hvorfor zombiene trekker til kjøpesenteret: Shopping er en av de få gode minnene som de har igjen fra da de levde. Gutta bruker tiden i kjøpesenteret til å kose seg, shoppe hva de måtte ønske uten å betale og ellers spille alle de dataspillene de har lyst til. Jeg liker at hovedpersonene ser alle svakhetene til zombiene som at de beveger seg sakte og ikke tenker like raskt som de vanlige levende. Det blir også mange hodeskudd underveis i filmen, fordi det er slik man for alvor sender en zombie til evig hvile igjen.
Den første filmen var mer klassisk skapt i god del av scenene, men hanglet litt i mellompartiet der filmen ikke hadde nok materiale å komme med til å underholde meg til det maksimale. Oppfølgeren er litt av en underholdningsbombe i forhold. I denne filmen stemmer det meste. For zombiefilmfansen er dette noe du må få med deg. Som zombiefilm er oppfølgeren til ‘Night of the living dead’ faktisk mer fullkommen enn den første. Vi får også noen kule sitater: ‘Når det ikke er mer plass i helvete, vil de døde vandre på jorden’. Vi får se en mann som tar med seg en TV fra en butikk og en annen kommer med hva han skal se på på TV-en. Han svarer selvsagt: “I don’t know”.
Digger hvordan mange av actionscenene er solid konstruert for å gi mest mulig spenning. Enkelte ganger sitter jeg nesten å vrir meg i stolen fordi alt går så til de grader på håret. Man lurer også på hvor lenge all denne ‘nestenkontrollen’ vil fortsette. Filmen har også en fin utvikling med greie nye endetidsscenarioer. Det blir en del ‘kannibalscener’ i denne filmen der de døde spiser de de har drept eller holder på å drepe og det er nok en del av disse sammen med en del annen kaldblodig action som gjorde filmen forbudt i Norge i sin tid. Heldigvis kan den norske skrekkfilmfansen nyte filmen lovlig nå til dags. Jeg så filmen til og med med norsk tekst.
I mine øyne har denne filmen fått alt for lite oppmerksomhet i lille Norge. Hadde hørt om filmen før jeg så den på grunn av remaken som jeg så da den kom i 2004, men dette er virkelig sterk voldsunderholdning, og siden dette er en litt annerledes krig der de fleste som blir drept allerede er døde, så føles ikke filmen like brutal som den hadde vært om dette var ‘vanlige’ mennesker. Litt på samme måten som volden i Terminator-filmene, der heltene kjemper mot menneskelignende maskiner. I ‘Dawn of the Dead’ får vi en perfekt blanding mellom store mengder action, litt humor, masse råhet og mye deilig zombieskrekk.
Konklusjon Dawn of the Dead er en real actionfilm av dimensjoner. En skikkelig gromfilm som det ikke lages noe særlig av nå for tiden. Det er imponerende at filmen klarer å holde intensiteten oppe gjennom hele filmen. Dette minner veldig mye av måten å bygge opp spenning på ser vi i noenlunde kopiert i TV-serien ‘The Walking Dead’. Det mye action i samme gaten i ‘Dawn of the Dead’ og da er jeg mektig imponert over at dette faktisk er skrudd sammen så tidlig som slutten på 1970-tallet. Slutten er også overraskende god og skaper en perfekt ende på det hele. Hele denne filmen fremstår som en real underholdningsbombe som ‘ekte’ skrekkfilmfans ikke kan annet enn å omfavne. |