De små lykketrollene forsøker å leve i sin egen lykkeboble, men de frykter de store Bergensertrollene som har et rituale å spise lykketroll fordi de tror det er eneste veien til å gjøre dem lykkelig. Men nå har lykketrollene klart å flykte fra sitt lykketre i Bergen og klart å holde seg skult i 20 år. Men de tar flere og flere sjanser med sine lykkelige og høylytte fester. Og snart oppdager et forvist Bergenstroll dem under en fest der de skyter opp lykkefyrverkeri. Det store trollet tar med seg et knippe lykketroll til Bergen for å forsøke å få innpass hos Bergenstrollene igjen som hungrer etter lykke mer enn noen gang. Den overoptimistiske Poppy og hennes strake motsetning Kvist, legge ut på en reise til Bergen for å redde vennene sine. Det blir en utfordring med livet og lykken som innsats...

Studioet bak Shrek-filmene, DreamWorks, forsøker å trykke på alle de riktige knappene. Langt på vei er dette blitt en ganske underholdende, fengene og sukkersøt film. Konseptet er utrolig enkelt. Husker du lykketrollene fra barndommen med hår i alle regnbuens farger? Nå har de fått en egen film! Og de får bryne seg på noen slemme Bergensere. Ja, de heter faktisk det i den engelske originalfilmen også. Kjenner at det stikker litt i meg, som erkevestlending fra byen der laget er Brann.

Lykketrollene er små og overpositive sjarmklumper som driver mesteparten av tiden sin med å klemme, synge og danse. De kan bevege håret sitt som de ønsker. Det får dem til å gjøre de utroligste ting. I begynnelsen knyttes vi mest til lykketrollene som er hovedpersoner i filmen. Men det blir også litt brobygging til de større trollene og der er filmen inne på noe. Liker de stygge trollene med de skjeve tennene som lengter etter lykke i livet sitt. De er litt småsøte, og da særlig de yngste av de store trollene. Dette minner faktisk ikke så rent lite om barne-TV-serien ‘Fragglene’ og deres forhold til de langt større Gorgene.

Filmens humor er enkel men sjarmfull og kommer i form av en mengde referanser til populærkultur. Særlig har musikken en stor plass i filmen og det blir det både humor og herlig gromstemning av. Vi får en mengde nye versjoner av gode gamle sangklassikere i alt fra Leonard Richies “Hello”, Diana Ross - “I'm Coming Out” til Earth, Wind & Fires “September”. I tillegg finner vi også den freshe hitten fra Justin Timberlake som er laget eksklusivt til denne filmen (“Can't Stop the Feeling”). Ellers får vi også et norsk innslag i musikken med Edvard Grieg ‘Dovregubbens Hall’. Det blir også noe filmreferanser i alt fra, sykling i gangene fra et trollbarn på trehjulssykkel lignende det vi får i 'Ondskapens Hotell', til trolljenta som drar en 'Askepott'.

Konklusjon
Plottet og historien er så typisk at man gjetter slutten fra svært tidlig i filmen av, men heldigvis trekker den høye sjarmfaktoren, humoren og energien filmen opp i underholdningsskyene igjen. For barna tror jeg dette er toppers underholdning. De vil sikkert elske den søte og enkle historien med bra moral og en passe lykkelig slutt. Med andre ord er dette en film som har de fengende komponentene som gjør at barna kan bli glad i filmen. Alt ser også helt upåklagelig ut til en hver tid. Vil også legge til at filmen også fungerte bra i den norskdubbede versjonen med Marion Ravn og Atle Pettersen i hovedrollene. Med andre ord er dette et trygt valg av film for hele familien.