Alt begynner med at hovedpersonen sitter på do og gjør fra seg. Og så kommer ektemannen inn for å pusse tenner. Han synes ikke det lukter godt selv om hun sier hun bare tisser. Like etter ringer det på døren og venninnen til Lena står utenfor og gratulerer henne med 40-årsdagen.

Serien handler om livet til Lena. Hun føler hun har et bra liv med mann, barn og jobb. Men så går alt til skogen når hennes mann, Morten, dumper henne for en yngre dame. Lena mister jobben i et hipt tidsskrift og får ny jobb på eldresenter. Etter dette blir vi med på vennebryllup der Lena stiller med innleid date, båttur med Lenas nye 25 år gamle kjæreste og mye, mye mer.

Dette føles egentlig bare som en videreføring av ‘Hjerte til hjerte’, og hovedrollefiguren i ‘Best Før’ er jo nesten kliss lik den vi møtte i ‘Hjerte til hjerte’. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg underveis, fordi dette er så ‘kleint’. Linn Skåber viser at hun er toppen av flauhet, men dette ble rett og slett for smertefullt å se på. Det å være en dårlig lystløgner er utrolig ille å se på, og i ‘Best: Før’ blir det for mye av det gode.

Jeg smiler litt av noen av poengene, men det blir litt mye til tider. Dette er en veldig typisk Linn Skåber-serie. Hun spiller sin vanlige klønete og stakkarslige rolle. Skåber er litt morsom, men det er lett å få nok av henne når hun er så voldsom. Serien er veldig lik i de første episodene, og det er mye samme type poenger som at Lena drar ting for langt alt for ofte. Rollefiguren snakker konstant og vet aldri når hun bør holde kjeft.

Hovedrollefiguren er selvmotsigende og forsøker å være bedre enn det hun er. Lena driter seg loddrett ut til alle tider og at hun er en notorisk livsløgner. Jeg blir dessverre fysisk sliten å oppleve denne rollefiguren. Jeg synes ‘Hjerte til Hjerte’ var ganske greit, men dette var for mye av det flaue når Lena på død og liv skal bli tatt i alle løgner hun slenger ut.

Etterhvert som jeg ser episode etter episode, kommer jeg mer og mer inn i serien, men også skjønner litt for raskt hva som lurer rundt neste sving. Lena er en veldig forutsigbar rollefigur som du alltid vet at vil tråkke i salaten. Spørsmålet er ikke når, men hvordan hun kommer til å dumme seg ut i nærmest hver eneste situasjon hun kommer opp i. Lena er også en rollefigur som det er svært vanskelig å like- Alle er så hyggelig med Lena, men hun er en drittsekk med alle. Barnsligheten lenge leve er nok Lenas livsmotto.

Konklusjon
Linn Skåber tar for mye plass og er alt for voldsom i hennes. Det er som om manusforfatterne voldtar rollefiguren Lena og virkelig lar både oss og henne lide. Det er heller ingen utvikling hos rollefigurene. For meg blir det litt for forutsigbart i lengden. Serien er verst i begynnelsen, etterhvert begynner jeg å bli mer og mer vant til at hovedrollen ydmykes og må gå ned med flagget til topps hver eneste gang. Linn Skåber har patent på en slik rolle og spiller den bra, men det hjelper så lite når resultatet er så lite friskt som dette. Etterhvert synes jeg at nok er nok og rollefiguren får heldigvis alltid som fortjent, men hva gøy er det i det?

[ Serien kan sees på TV2 eller streames på TV2 Sumo i sin helhet ]