Mary Reynolds er en ung irsk hagedesigner. Hun drømmer om å endre hvordan mennesker ser på vill natur. Hun ønsker å være med i en prestisjetung hagekonkurranse under Chelsea Flower Show. Der vil hun kombinere hagearbeid og den spesielle følelsen som vill natur kan gi oss. Men Mary møter snart hindringer på veien. Hun mangler sponsorer for sitt bidrag til hagekonkurransen.

På et blomstreservat i vestre Cork møter hun sin redningsmann for å få i havn sin drømmehage, nemlig den kjekke og karismatiske botanikeren Christy. Dessverre er Christy på vei til Etiopia der han skal jobbe med et prosjekt. Mary tar sjansen på å bli med ham for forsøke å få Christy på sitt lag. Opplevelsene i Etiopia motiverer Mary enda mer og Christy begynner å se lidenskapen hennes for vill natur. Kan Mary realisere hagekonkurransedrømmen? Og eventuelt hvor langt vil hun nå?

Dare to be Wild er et romantisk drama inspirert av den unge landskapsdesigneren Mary Reynolds (1889-1974). Filmen åpner med med at Mary forteller at hun kjenner kraften av det ville. Vi får se en timelapse med skyer gjøre seg klar til regn med noen små solstråler igjennom dem i en usedvanlig vakker og fet scene. Fotoet i filmen er også bra gjennomført vi får blant annet se storartede bilder av den irske kysten. Fotoet er også det største kvalitetspreget i filmen.

Vi får forsøk på en kunstnerisk og herlig historie om en jente som elsker villmarken. Faren forteller henne at vi ødelegger jorden og hun får fra tidlig alder av en dragning mot det vakre ved vill natur. Etter en stund lærer hun seg å designe ville planter. Hun vil delta i den største hagekonkurransen i verden. I begynnelsen bruker filmen til å male et bilde av Marys kjærlighet til det ville. Og underveis i filmen blir hun også forelsket i en kjekk ung mann som også har lidenskapen for ville blomster.

Filmen er inne på flere gode segmenter og måter å fortelle historien på som virker like frisk som dem man ofte finner i gode Hollywoodfilmer. Alt føles litt klisjemessig i begynnelsen, slik blir det ofte når man skal forsøke å konstruere store dramaer. Filmen forsøker seg også med litt humor mellom slagene, men noen ganger blir humoren for åpenbar og passer ikke så godt inn. Jeg kan like litt naive rollefigurer og enkle plott, og det får du en del av underveis i filmen.

Jeg skjønner hvor filmen vil ta meg, men jeg er ikke helt med på reisen. Denne filmen er langt i fra noen dårlig film, men den treffer ikke helt i mine øyne på alt den forsøker seg på. Filmen blir aldri dyp nok og det blir for åpenbart hva som venter rundt neste sving. Filmen forsøker å fri til kvinner på flere måter i filmen med all romantikken og den litt typiske søkende kvinnen som ønsker alle godt og som forsøker å finne sin plass i den ‘voksne’ verden på jorden.

Konklusjon
Alt i alt følte jeg ikke denne filmen var hverken fugl eller fisk. Nå er jo ikke filmen laget for å passe perfekt i min filmsmak, men likevel føler jeg filmen er passe underholdende. For noen vil det nok sikkert også hjelpe på at den baserer seg på en sann historie. Dette er dog en mulig joker for deg som liker filmer med følelser, har grønne fingre eller liker folk som bryr seg om moder jord. Likevel var dette en passe behagelig film å se på med sin nedstressede rytme og flotte visuelle stil. Det er disse verdiene som trekker denne filmen opp på et fult severdig nivå. Om du liker å la følelsene ta overhånd på film er dette noe du bør prøve deg på. Her får du en film om kjærlighet, sårbare kunstnersjeler og en dragning mot naturen.