Terningkast:
Ingress:
Det har gått 25 år siden Fast Eddie Felson (Paul Newman) ble tvunget til å gi opp biljard. Eddie jobber nå som selger for kjente kjente brennevinsmerker, men besøker også jevnlig biljardhaller. En dag oppdager han den unge Vincent Laurie (Tom Cruise), som er en ung mann med enormt talent. Eddie Felson forsøker å ta unggutten under sine vinger og lære ham opp i hvordan han kan tjene penger på biljard med å late som om han er dårligere enn han er når han spiller biljard for penger. Sammen drar de til en stor turnering i Atlantic City og på veien venter ørten biljardhaller med forsøk på å loppe folk for penger... |
Anmeldelse:
I 1961 kom klassikeren ‘The Hustler’, dette er oppfølgeren som bygger på en bok av Walter Tevis. I den første filmen storspilte Paul Newman som Fast Eddie Felson og her er han tilbake med minst like bra skuespillerkunster. All respekt for Tom Cruise, men i denne filmen er det Newman som virkelig kjører showet og bærer filmen på sine skuldre. Cruise er litt for på og gjør langt i fra en av sine beste roller i denne filmen.
Det er en god stund siden jeg så denne filmen sist. I mellomtiden har jeg sett den første filmen og den er en svært solid filmklassiker som overgår denne i kvalitet, selv om ‘The Color of Money’ også har sine stunder den også. Digger den karismatiske rollefiguren Eddie Felson. Han er blitt eldre og litt klokere siden sist, men tror fremdeles at penger vunnet er dobbelt så bra som penger tjent. Og ja, vi får også se den gamle reven spille biljard i filmen. Newman gir også en fin dybde i rollefiguren Fast Eddie. Igjennom filmen kommer det frem hvem Eddie egentlig er.
Filmen er regissert av mesterregissøren Martin Scorsese (Taxi Driver, The Wolf of Wall Street, The Departed, Goodfellas). Filmen begynner fiffig med tøyk som siger opp fra en sigarett ved siden av en hatt. Liker de mange spreke kameravinklene i filmen. Men selv om filmen er har en del drama i seg, er det biljardscenene som virkelig stjeler showet i denne filmen reint filmatisk. De ser visuelt sett meget frisk ut med en masse tøff spill og en rekke biljardtriks som varierer scenene. Disse scenene er ganske fete og gjør jobben som underholdning selv om du ikke spiller selv også. Alt er skildret med mye roterende kamera og annet tøft. Biljardkulene ser skinnende ut på bordet og ruller mot kameraet og vi får mange fiffige kameravinkler, klipp og annet som gir krydder tilbake til filmen. Biljardkulene er også så speilblanke vi også kan se spilleren gjennom dem i en av scenene.
Det hele starter dog litt tregt. Og filmen er litt småkjedelig i starten. Alt kommer seg mer og mer utover i filmen, samtidig med at Paul Newman begynner å få mer og mer skjermtid. Filmen er veldig nedpå til tider med mye drama, uten det helt store drivet som jeg forventer av en slik film. Heldigvis er filmen alt annet enn rett frem. Etterhvert begynner filmen å minne om den første filmen også. Siste timen er temmelig god, da begynner filmen å blomstre. Slutten er også ganske kul til en slik film å være.
Konklusjon
Fotoarbeidet og Newmans skuespill er det som gjør denne filmen verdt å se. I begynnelsen av filmen falt jeg nesten litt av, men så blir filmen mye mer interessant utover i filmen. Som sagt så er det visuelle preget på biljardscenene også meget kult. Jeg synes også det burde være obligatorisk å se den første filmen også, den har også gode biljardscener og er jevnt over en bedre film enn dette, men ‘The Color of Money’ er et fint forsøk på videreføring av den gamle klassikeren. Martin Scorsese gjør en brukbar regijobb, selv om det ikke er alle valg som tjener filmen like mye. Filmen vakler noe til tider, men på sitt beste er dette tilnærmet genialt. |
4.3 av 6
