Vi skal til slummen et sted i New Zealand. Der bor fembarnsmoren, Beth, sammen med baiasen Jake. Slik har de bodd i 18 år siden de giftet seg. Beth er av maorislekt og Jake stammer fra de svarte slavene som britene førte med seg til øya. Jakes lidenskap til Beth er der fremdeles, men han er også litt for mandig og klarer ikke kontrollere seg når han blir full. Han drikker også hver kveld og det tærer på både ham og familien, som ikke har veldig mye å leve av reint økonomisk. Beth forsøker å få familien til å holde sammen, men Jake er ikke den faren han burde være...

Filmen åpner i det Jake kommer hjem etter å ha mistet jobben sin. Da virker alt passe rosenrødt i hjemmet. På kvelden er det fest igjen og da regjerer kong alkohol. På festene flyter alkoholen, stemningen står i taket og det blir mye sang og musikk. Det er ingen super kombinasjon med barn som ligger å sover på rommet over stuen. Det verste for dem er å høre at far grisebanker mor etter at hun slenger dritt til ham. Han har et ukontrollerbart sinne når han drikker. Slikt blir det bråk med barnevernet av. Og dette er bare begynnelsen for det som venter den store familien.

Jake er en mannemann og festens midtpunkt. Han er litt for opptatt av å pleie seg og sitt ego. Han er en partymann som ikke er villig til å endre på ting når familien krever det. Han skaper mye dårlig stemning i familien og han stiller ikke opp for dem. Han drikker seg heller fra problemer, som igjen fører ham inn i nye. Hans kone Beth har litt mer samvittighet overfor barna. Hun forsøker å gjøre det rette, og vi skjønner at det må komme et oppgjør iløpet av filmen, og det gjøre det også. Da er det ikke lett å være del av Heke-familien.

Filmen begynner i en kul sekvens uten så mye som et eneste ord. Denne og mange flere scener er med på å skape variasjon i filmen- Vi merker at filmen er laget på 1990-tallet med heftig hip-hopmusikk i åpningscenen. Vi får også se noen store karer pumper jern for å takle gatens harde realiteter. Dette er et samfunn der menn er menn og kvinner er der for å behage dem. Barna har også en viktig rolle i filmen. De kommer med masse gullkorn som både er trist og sant. Barna sier ‘de voksne viser sine ekte følelser når de er fulle’, eller ‘Når jeg blir gammel nok til å få trygd skal jeg fikse opp kjerra å dra herfra’.

Dette handler om kultur, identitet og håp. Dette er et urbant drama om en familie som er i ferd med å gå i oppløsning. Det er en veldig sårhet i filmen og du får en svært sterk film som bare blir tristere og tristere utover i filmen, ettersom alt går rett vest for familien Heke. Dette er en sterk film som engasjerer meg stort og gir meg et realt knyttneveslag i magen å se. Det er en dårlig ide å se dette om du er i dårlig humør, fordi filmen er både voldsom, hard og trist på samme tid. Aldri kult å se på en familie som lider og da særlig de uskyldige barna som ikke har gjort noe for å havne i en slik knipe.

Regissør Lee Tamahori gjør her sin debutfilm og for en film det er. Det er ikke rart at Tamahori ble lagt merke til etter denne filmen og fikk lage Hollywood-film med kremen. Han har laget filmer i Hollywood som blant annet inkluderer ‘James Bond - Die Another Day’, ‘Along Came a Spider’ med Morgan Freeman og ‘The Edge’ med Anthony Hopkins. ‘En gang var vi krigere’ er mesterlig fortalt med en rekke virkemidler som krydrer filmen. Filmen baserer seg på en bok av Alan Duff med samme navn som filmen. Historien og måten dette dramaet er skudd sammen på virker som rent krutt. Lydsporet er også mesterlig gjennomført. Filmen føles frisk hele veien og i tillegg har den en både realisme og tar opp viktige temaer som fremdeles er aktuelle den dag i dag.

Konklusjon
Alt i alt gav filmen meg en stor filmopplevelse. Det er lenge siden jeg har sett et så dønn realistisk og mørkt drama som dette. Filmen leverer virkelig varene og jeg kan skjønne hvorfor filmen høstet store priser og gjorde det solid på mange filmfestivaler verden over. Derfor lar jeg meg rive med og deler ut en sekser til en film som jeg ikke kommer til å glemme med det første. Gleder meg derfor til å se om igjen oppfølgeren som jeg ikke har sett på veldig lenge. Gir ‘En gang var vi krigere’ en varm anbefaling. Det er en film du bør se om du setter pris på god film også utenfor Hollywoods grenser.