---

Terningkast:


Ingress:

En liten gruppe av forskere og soldater har rømt til en undergrunns rakettoppsytningsområde. Der kjemper det for å få kontroll over de menneskeetende levende døde som vandrer over dem på jorden. Vil menneskeheten ha en sjanse for trusselen fra de levende døde? Klarer de å overleve deres livs tids kamp for videre eksistens?

Anmeldelse:

Filmen åpner med en drømmescene der døde hender kommer ut av veggen for å gripe fatt i hovedpersonen. Og den setter oss raskt igang med den uggne stemningen i filmen i det vi entrer undergrunnen i rakettsiloen. Da roer også filmen seg godt ned igjen. Og bortsett fra at vi får en del zombier helt i begynnelsen, starter denne filmen tregere enn de to første filmene. Vi får dog noen veldig skumle og fete scener med zombier som er fanget i langt inne i fjellet. Det tar også litt tid før ‘Day of the Dead’ kommer skikkelig igang. Men når den først gjør det, er dette en passe kul zombiefilm.

Skrekkfilmeffektene og sminken til zombiene er blitt merkbart bedre enn Dawn of the Dead fra 1978. Den første zombien vi ser i filmen er svært godt utformet med pistrete grått hår, passe gråaktig farge i fjeset og en munn som mangler hud og kjøtt rundt så kjeven er åpen. Og flere slike forseggjorte zombier får du mange av her. Filmen er mer massiv enn sine forgjengere og maler et enda bredere og mer ambisøst bilde av zombiene. Enkelte scener ser nesten ut som om de kunne vært tatt ut av suksess-serien ‘The Walking Dead’, og det er stor cred til denne filmen som er laget på første del av 1980-tallet. Merker veldig hvor ‘The Walking Dead’ har hentet inspirasjonen sin fra.

Dette er en fin og verdig avrunding på George A. Romero mesterlige filmtrilogi om de levende døde. Han har riktignok fortsatt filmserien senere, men dette er en del av de klassiske zombiefilmene fra en gylden tid. Filmen bringer historien om de levende døde videre. Her får vi se forskere som forsker på zombiene. Menneskeheten forsøker å finne ut av hvorfor ting skjer med zombiene. Forskere får zombier til å huske mer av deres fortid og klare å kommunisere med dem. Med det beveger filmen seg mer over i noe som kan minne litt om den problematikken vi opplever i Planet of the Apes-filmene. Det flyter også litt over i Frankestein-land med den litt smågale forskeren som drar ting litt for langt i forskningens tjeneste.

Filmen har tidvis et veldig B-preget drag over seg, og da særlig i at filmen er veldig voldelig for sin tid og at skuespillet kunne vært bedre. Men likevel klarer filmen seg fint i sammenligning til flere mer A-pregede filmer som prøver på litt av det samme som vi får her, bare at de ikke får det til. George A. Romero har en vellykket regi også i denne filmen. Han kan den kunsten å presentere flotte scener som fungerer innenfor sitt univers. Dette er absolutt til å sammenligne med det vi blant annet fikk i Sam Raimis ‘Evil Dead’-filmer. Liker også at de tre filmene er såpass forskjellige at man lett skiller dem fra hverandre. De tre filmene tilfredsstiller flere sider av underholdning for meg. Først mer klassisk, så actionpreget for så å avslutte med et mer rolig, men blodig punktum.

Konklusjon
Det er mer drama i filmen enn de foregående filmene. Jeg skjønner at regissøren, George A. Romero, ville forsøke å pløye nye marker innenfor hans mørke univers der menneskeheten møter sin største frykt. Det blir en del nasty scener som da en arm kappes av fordi en av rollefigurene blir bitt av en zombie. Og verre skal det blir når folk spises levende imens de skriker det lungene kan makte. Denne filmen foregår mest under bakken. Det blir heldigvis mer action mot slutten. Vi får se mer blod og innvoller i ‘Day of the Dead’ til tross for at filmen er mer stillestående. Her er også noen av menneskene så slemme at man heier mer på noen av de mer siviliserte zombiene. Jeg ender på en firer på terningen for den svakeste av de tre første filmene, men likevel har filmen nok å komme med til at den er verdt å se.