Vi får et tilbakeblikk til tidlig 1960-tall. Der følger vi flere forskjellige high school-elever med Steve (Ron Howard) og Curt (Richard Dreyfuss) i spissen. Nå er high school ferdig og flere av ungdommene skal reise bort for å begynne på forskjellige universiteter. Nå har de bare en siste natt i den amerikanske småbyen før de begynner et nytt kapittel i livet sitt. Vi blir med ungdommene gjennom hele natten som de bruker flittig til å cruise rundt i sine digge biler, kappe i lyskryss, forsøke å kjøpe sprit og utforske det annet kjønn...

Curt er ikke så sikker på om han virkelig vil begynne på college, selv om det alltid har vært hans store plan. Steve må forlate kjæresten Debbie (Debbie Dunham), for å dra på sitt universitet. Han foreslår derfor at de kan skal eksperimentere med andre kjærester mens de er borte fra hverandre, og på den måten bli mer sikker på om kjærligheten dem i mellom holder mål.

Terry ‘The Toad’ (Charles Martin Smith) og John (Paul Le Mat) skal bli igjen i småbyen og må finne seg jobb der istedet for å utdanne seg. John har det fint og har den raskeste bilen i byen og blir utfordret til kappløp av den eplekjekke Bob Falfa (Harrison Ford). Terry har også funnet seg en flott kjerre som han forsøker å dra damer på. Den trygge og gode tilværelsen er over der samfunnet har valgt skole for dem, nå begynner ungdommene å bli nesten voksne og må stake ut sin egen kurs videre i livet.

Dette er en fin miljøskildring fra en svunnen tid. Dette beskriver ungdommer i optimismens Amerika, før drapet på President Kennedy og før den fæle Vietnamkrigen. Dette oser av sen 1950-tall i alt fra Elvis-sveisene, klærne til de feste bilene som ungdommene kjører rundt i. Jeg vil tro at filmen fungerer fint som både nostalgi for de som oppleve denne tiden selv og samt et tidsdokument for oss andre. Filmen har også en veldig realistisk tone hele veien uten for mye humor og tilgjorte situasjoner, som det ofte pleier å være i slike ungdomsfilmer.

Filmen sparkes i gang til den Bill Haley & His Comets ‘Rock Around The Clock ’ fra 1950-tallet. Det er veldig mye kul musikk i denne filmen. All musikken presenteres også via de mange bilradioene, og den mystiske radiopersonligheten Wolfman Jack (Som er en ekte radio-DJ fra denne tiden), står for pratingen mellom platene som spilles. Vi får oppleve mange store rocestjerners musikk i alt fra Beach Boys og Buddy Holly til Fats Domino.

Regien er ved George Lucas og han har overraskende nok skapt en feiende flott ungdomsfilm på et relativt lite budsjett. Dette er så langt fra Star Wars som man overhodet kommer, med unntak av at Harrison Ford er med i filmen. Manuset for filmen skal også være basert på George Lucas egne erindringer fra tenårene. Det er mye energi i filmen og en elektrisk stemning gjennom natten ungdommene seg i mellom og på slutten får vi også vite hvordan det gikk med alle rollefigurene vi følger. Skuespillerne spiller også veldig solid og fremstår veldig troverdig som unge med Richard Dreyfuss og Ron Howard i spissen. Fotoet er dominert av masse skarpe farger, som var inn på begynnelsen av 1960-tallet og skaper en flott visuell innpakning på filmen.

Konklusjon
Alt i alt er dette en flott filmklassiker som kom ut en del år før Star Wars. American Graffiti fikk også hele fem Oscarnominasjoner, blant annet for beste film og beste regi. Filmen har holdt seg bra gjennom årenes løp. Den fortoner seg som en dramafilm med god stemning om en spesiell og siste, lang natt med gjengen. Liker at filmen har litt dybde også og tar opp en del alvorlige temaer. Til tross for at filmen tar plass i 1962, er det mye situasjoner å kjenne seg igjen i, også for dagens unge. Plottet i filmen er like enkelt som den norske tittelen antyder, men likevel mestrer filmen alt den forsøker seg på. Den går jo noe tregt, men jeg ble positivt overrasket over det jeg fikk ut i fra en ungdomsfilm fra begynnelsen av 1970-tallet.