|
Film: I Due superpiedi quasi piatti (1976)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Action, Eventyr, Kriminal
Land: Italia
Regi: Enzo Barboni
Spilletid: 115 min
Datoer:
| 1978-01-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.3 av 6 |
||
|
Serie: Terence Hill & Bud Spencer | Miami Supercops (1985) | Double Trouble (1984) | To helskrudde agenter (1983) | Vestens Hardeste Neve (1981) | Sammen tar vi prisen (1981) | Super snooper (1980) | I'm For The Hippopotamus (1979) | Jo mere vi er sammen (1978) | Crime Busters (1976) | Slå til, karer! (1972) | Trinity Is STILL My Name! (1971) | To glade pirater (Den sorte pirat) (1971) | They Call Me Trinity (1970) | God Forgives... I Don't! (1967) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Usannsynlig, underholdende B-film-moro
Publisert: [ 8. April 2017 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Matt Kirby (Terence Hill) og Wilbur Walsh (Bud Spencer) søker arbeid på havnen men blir bokstavelig talt møtt med en kald skulder. Hver for seg blir de forsøkt jult opp av en gjeng på havnen, men istedet blir gjengen totalt banket opp og bilen deres knust som hevn. Ved en tilfeldighet møttes Kirby og Walsh på havnen og må sammen forsøke å hamle opp med banden som har skaffet seg skytevåpen. Etter denne kampen slår de to seg motvillig sammen for å rane et kontor. Men det de ikke visste var at det var et politikontor. Når de stormer inn, må de forsøke å improvisere slik at politiet ikke buster dem. De ender derfor opp med å verve seg som politimenn istedet. De består testene og forsøker å fremstå som dårlige politimenn slik at de skal bli suspendert, men de viser seg å være bedre enn de hadde ant på forhånd i politiyrket. De er nå byttet side av loven, men hvor lenge holder de ut med det? |
|||
|
Anmeldelse: Digger denne filmen. Alt begynner veldig artig og vi får en kul måte de to kriminelle antiheltene møtes på. Selve hovedplottet er ikke stort å skryte av, men likevel er filmen alt annet enn forutsigbar. Det skjer en god del underveis og i min bok er manuset til filmen av de bedre i Bud Spencer og Terrence Hills filmunivers. Dette er som sagt en komedie og jeg liker at hovedpersonene ikke har helt kontroll hele veien og at de har mye hell i uhell og lignende som sper på komikken. Slåssingen er slik vi er vant til at den skal være i en Bud Spencer og Terrence Hill-film. Men likte at ting om mulig var enda litt bedre koreografert enn vanlig. Det er jo mulig mye ble til som improvisasjon på settet, men det er blitt mange og lange kamper med harde never som både er humoristisk og actionpreget å se på. Liker godt Bud Spencers rollefigur som ikke merker at folk slår på ham eller slår ham i ryggen med et balltre og lignende. Det at ingenting biter på ham, er mye av moroa i disse filmene og utgjør også litt av actionsjarmen. Det blir også såpass mange motstandere underveis i filmen at de trenger hverandre for å ha kontrollen. Skuespillet i birollene er ikke stort å skryte av, de fleste av dem er mer som rundingsbøyer å regne. Dog leverer David Huddleston (Den Store Lebowski) varene som politikontorets sjef. Han leverer en passe karismatisk og autoritær rolletolkning av den brautende politisjefen, McBride. Bud Spencer har en utrolig sjarme og komisk timing i sitt skuespill, og det til tross for at han ikke sier så mye. Var igrunnen litt positivt overrasket over hans naturlige filmtekke i denne filmen. Terence Hill er mer den pene mannen med en mer gutteaktig sjarme og utseende. Sammen utgjør de et solid filmteam sammen i denne filmen og beviser at det ikke var tilfeldigheter at de ble store B-film-stjerner sammen. Noe som kunne gjort denne filmen enda bedre, hadde vært flere scener med skurkene og at de skulle være litt mer ‘bad ass’, både i utseende og i måten de slåss på. Men i min bok er dette super underholdning, og en av de beste Bud Spencer og Terrence Hill-filmene som jeg har sett til nå. Filmens filmmusikk er ikke stort å skryte av, men den har en veldig lystig countryaktig stil som passer som hånd i hanske. Og til tross for at vi får omtrent samme themen gjennom hele filmen, så gir det akkurat den riktige og simple sjarmen som kler filmen til det fulle. Konklusjon |
|||