Året er 1630 og heksebålene flammer i Europa. Eli Laupstad er en omstreifer som kommer til en liten fjellbygd på vestlandet for å skaffe hyre. Hun får raskt arbeid og bosetter seg i dalen. Presten og futen liker ikke kvinner som ikke kan innordne seg etter deres standard. Eli er en sterk kvinne som står åpent frem med sin kjærlighet til gårdsgutten Aslak Gimra. Dessverre for alle har kjærligheten trange kår der i dalen. Kjærlighet mellom mann og kvinne utenfor det ekteskapelige er ikke enkelt og litt etter litt vender bygden seg også mot Eli...

Filmen åpner ute med at en ung svensk kvinne er ute og vandrer en fin vinterdag i småskumringen. Hun treffer på en dame som sitter og hviler seg på en trapp. Hun går bort og forsøker å snakke med damen, men hun svarer ikke og får ikke frem et eneste ord. Plutselig kommer det en rekke karer med lykter løpende etter henne. De tar henne raskt igjen, mens den svenske jenten står å ser på det hele fra avstand. Hun synes det ser fælt ut og leter etter et sted å sove for natten. Hun går innom en stall der hun treffer Aslak Gimra. Han forteller at hun kan sover der om ingen ser henne, fordi kvinner ikke får lov å gå i stallen.

Dette er et historisk drama fra en tid i norsk historie som ikke er så mye filmatisert. Det er rart å se hvordan det kan ha vært for omlag 400 år siden lille Norge. Her er ikke Norge så flott og rikt som det var i sine glansdager i Vinkingtiden. Folk holder gårder og kristendommen står sterkt i samfunnet med presten som øverste leder. Han skal fortelle folket hvordan de skal leve. Kvinnen skulle føye seg og være mannen underdanig. Det kan nok ikke ha vært lett om man har feil personlighet. Sterke kvinner kunne nok lett bli stemplet og særlig hvis de ikke gjorde som presten befalte. Prestens tolkning av liv og samfunn var jevngått med loven.

Filmen begynner på en spennende måte. Det er et virkelig sterkt tema med kvinner som blir brent på bål fordi de er annerledes, og dermed blir stemplet som hekser. Man føler virkelig med kvinnene. Det føltes skikkelig urettferdig at stumme kvinner som ikke kan forsvare seg selv blir plaget på denne måten. Her ser man hvor galt det kan gå når religionen blir utøvd på en barbarisk måte. Prestene bruker sin posisjon for å stemple alle som faller utenfor. Det virker også som om det skal lite til for å få feil rykte på seg. Dette minner nesten om Nazistens utrydding av alt som er svakt i samfunnet bare i mye mindre skala. Tenk at folk kunne være så grusomme mot hverandre før i tiden.

Regissør Anja Breien har gjort en god jobb med denne filmen. Hun har klart å skape en historie om en sterk kvinne. Jeg må si at denne filmen klarte å overraske litt. Den klarte å holde på meg som seer hele veien. Settingen er meget bra og manuset like så. Breien har virkelig klart å holde seg tro mot tidskoloritten. Fotoet er meget solid og naturen er majestetisk vakker til tider. Dramaet er også troverdig forhold til tiden dette skal være. Her får man se hvor lett ryktene kan spre seg i et lite sted som dette. Tempoet i filmen er også svært passe. Man er nysgjerrig på hva som lurer rundt neste sving. Alt ser veldig bra ut her og selv om man øyner hvordan det vil gå til slutt, så er dette meget engasjerende å skue.

For å oppsummere så lå det mer bak denne filmen enn jeg hadde forventet. Dette er en helt annen film en Hustruer. Breien viser at hun er en flink forteller med denne filmen. Man blir virkelig engasjert i historien som fortelles. Vi ser hvor lett det er å kaste falske rykter på folk. Noen spekulerer også å dra med seg andre i døden. Jeg liker at dette problematiserer situasjonen og at alt ikke er så rett frem som vi skulle tro. Det er ikke lett å sette å lage et drama fra en tid man ikke har opplevd selv. Dette er både modig og sterkt gjennomført. Om man liker skildringer av sterke kvinner som blir uskyldig stemplet, så er dette en film man bør prøve seg på.