Peter, Michael og Jack lever herrens glade dager som ungkarer. De deler en toppetasjeleilighet i New York og har gode jobber som de tjener mye på. En dag får de en høyst uvanlig pakke på døren, som skal snu totalt opp ned på deres liv. I pakken ligger seks måneder gamle Mary. Det blir litt av en operasjon når de tre ungkarene skal ta vare på en baby uten å ha forkunnskaper om slikt. I tillegg sliter de med å ha blitt ufrivillig dratt inn i narkotikasmugling. Kan det bli verre enn dette?

Filmen er bygget på den franske filmen ‘Trois hommes et un couffin’ fra 1985. Konseptet er passe friskt og det er fin grobunn for komedie i filmen. Alt er passe morsomt og fornøyelig hele veien, men dog uten å føles som en total lattermaskin. Filmen underholder godt og har til og med litt spenning til tider. Noe krampaktig komikk rundt å ta vare på babyen, kommer vi ikke ut av, men det forventet jeg på forhånd.

Det kom flere filmer om babyer på slutten av 1980-tallet. Jeg følte denne filmen var et hakk bedre enn ‘Look Who’s Talking’ som kom i samme perioden, også om en baby med i handlingen. Filmen handler om det tittelen antyder, men filmen viser å ha mer å komme med mer enn bare babyen som triumfkort. Det er også en rammehistorie rundt filmen som er passe kul å følge.

Filmen er kanskje ikke helt like solid som de fantastisk gode besøkstallene den hadde på kino, men filmen klarer å sjarmere, more oss og gi oss en lett og fin filmopplevelse. Skuespillerne gjør også jobben sin. Tom Selleck (Han fra Magnum P.I.), Steve Guttenberg (Han fra Politiskolen) og Ted Danson (Han fra Cheers) viser seg fra sine beste sider og har bra komisk timing.

Filmen er regissert av Spock fra Star Trek (Leonard Nimoy). Han er ikke ukjent med komedier og har gitt oss andre komedier som ‘Star Trek 4 - The Voyage Home’ og ‘Funny About Love’ med Gene Wilder. Regien av filmen er passe vellykket ut i fra utgangspunktet. Nimoy gjør mye riktig og har skapt en dugenes komedie som forførte mange da den kom. Denne filmen klarte faktisk det mesterstykket å bli den mest innbringende filmen på kino i USA i 1987.

Konklusjon
I mine øyne kunne filmen vært enda litt morsommere, men jeg liker rammehistorien ganske godt. Den gjør at det blir litt mer kjøtt på beinet enn bare babymoro og gjør at filmen passer litt bedre for begge kjønn. Om du har litt erfaring med barn selv, tror jeg denne filmen oppleves som enda bedre. Dette er en lett komedie som aldri er ment som noe annet enn reinspikka underholdning. Jeg sliter litt med å bestemme meg for terningkast, det ligger å slurer mellom en veldig sterk treer og en svakere firer på terningen. Jeg velger å være i det snille hjørne og premiere filmen fordi den gjør mye rett og er en folkelig komedie som sjarmerer.