Filmen åpner med at en uidentifisert flygende gjenstand treffer en innsjø i New Mexico. Like etter ser vi en mystisk mann komme ned en skråning. Han kaller seg Thomas Jerome Newton og selger gullringer. Etterhvert blir han rik og danner et selskap sammen med en advokat. Selskapet får navnet ‘Newton''s World Enterprises Corp’ og baserer seg på Thomas ni patenter som kan revolusjonere kommunikasjonsindustrien. Men det er skjær i sjøen for Thomas som viser seg å være av en annen verden...

Filmen er basert på Walter Tevis roman, med samme navn som filmen, fra 1963. Vi følger filmen fra den mystiske mannens ståsted. Vi får igjennom filmen se hva mannen vil med sitt opphold og oppdrag på jorden. Han er en interessant karakter å følge. Thomas Jerome Newton spilles av en særdeles spesiell David Bowie. Bowie fortalte selv at han brukte kokain under opptakene av filmen og at han var en skjør sjel under filminnspillingen. Jeg må si at han faktisk spiller veldig overbevisende som romvesen. Han er utrolig rar og snodig nok til å passe perfekt inn i denne filmen som et mystisk romvesen.

Regissør Nicolas Roeg har jeg et fint forhold til gjennom hans film Heksene som jeg så i min barndom. Dette er den andre filmen jeg ser av filmskaperen og dette er en helt annen opplevelse enn den noe mer tradisjonelle Heksene-filmatiseringen. Med ‘The Man Who Fell to Earth’ har Roeg forsøkt å lage et mesterverk av en film. Filmen forfører meg flere ganger underveis, men samtidig er det litt vanskelig å skjønne alt som skjer fordi bildekunsten og klippen tar overhånd. Alt har nemlig en veldig surrealistisk og drømmende stemning igjennom hele filmen. Alt flyter litt i hverandre i fotoarbeidet.

Fotoet og måten å fortelle ting med bilder på tar ofte mange digresjoner og gir oss komposisjoner av foto klippet sammen i en merkelig blanding. Det hele fortoner seg som litt av en kunstfilm med solid fotoarbeid. Men til tross for bra fotoarbeide, blir det rare uttrykket og den siruptrege fremdriften i filmen at alt føles litt småkjedelig til tider. Men rundt midtveis begynner jeg å sette mer og mer pris på filmen, og da snur mitt inntrykk av filmen totalt. Det blir også en del nakenscener som viser mer enn det som var vanlig på film, selv på frigjorte 1970-tallet.

Filmen er innom sci-fi-kategorien, men i begynnelsen er filmen mest som et kunstdrama å regne. Første halvdel av filmen er veldig slapp, men siste halvdel drar filmen virkelig opp av kjedsomhetens grav igjen. Mot slutten dreier filmen seg mer og mer over i sci-fi-segmentet. Vi får da flere scener fra romvesenets verden og de er bra kule. Det vanker også noen ikoniske scener der vi får se hvordan hovedpersonen egentlig ser ut som romvesen. Denne filmen gir oss et romvesen som er veldig menneskelig og litt naiv. Han vil bare redde familien sin med å skaffe vann til planeten sin.

Konklusjon
Som sagt var denne filmen en litt todelt opplevelse. Filmen er jo også litt lang med sine godt over to timers spilletid. Den første timen var jeg langt i fra overbevist om at dette var en film for meg, men heldigvis øker interessen min voldsomt i andre halvdel av filmen. Tror også at filmen fungerer godt til flere gjennomsyn, da den har en masse detaljer ved seg i fotoarbeidet. Filmen har også noen kule tvister underveis som heldigvis gjør at filmen ikke er så lett å vite hvor filmen vil ende. Liker også at filmen føles veldig unik som sci-fi-film og en film som ellers skiller seg godt ut i mengden.