---

Ingress:

Familien Ubriacco får nye kjæledyr. De blir stolte eiere av to hunder, Rocks som er gatevant av blandet rase og Daphne en bortskjemt og fin puddel. Mollie har fått seg ny jobb, mens James blir leiet inn som pilot for den rike Samantha som har planer om å forføre ham. Barna, Mikey og Julie har det gøy med de nye hundene. Hundene på sin side tåler ikke trynet på hverandre. Men en dag havner Mollie og barna i livsfare og bikkjene ser seg nødt til å samarbeide for aller første gang...

Anmeldelse:

Selvsagt åpner filmen med at foreldrene er utslitt, men har akkurat tid til å lage et barn til. Eller vent! Det er hundene som parer seg. Og ja, vi får den vanlige vignetten med snakkende sædceller som forsøker å befrukte egget. Dette er den tredje filmen om unger som snakker eller i alle fall tenker høyt. Eller det var i alle fall det jeg trodde. Nå er nemlig også hundene begynt å tenke høyt og det er bare oss som hører at de snakker. Fordi alle rundt dem hører bare bjeffing. Ungene er blitt såpass gamle at de faktisk snakker selv på skikkelig. Mikey blir denne gangen spilt av han sjarmerende gutten fra ‘7th Heaven’, og da er Bruce Willis selvsagt ute av dansen som stemmen til Mickey.

Den første filmen var ikke så solid, men likevel kom det hele to oppfølgere. Den forrige filmen var virkelig lavmål i film-serien og derfor var det ikke mye som skulle til for at denne filmen skulle overgå den. Spøkene er bedre enn forrige film. Selv om mye er ganske lavmål, som Travolta med et elektronisk spillende slips. Det blir også en dansescene til den typiske julemusikken til ‘Alvin and the Chipmuchs’ og Mollie besvimer på et millisekund etter hun har begynt å lese et nytt brev.

Filmen tar plass ved juletid. Som julefilm er dette helt topp, men litt stemning blir det. Vi får også litt julestemning da ungene får møte kjøpesenternissen. Mot slutten får vi også snø og hyttekose med julemusikk med på kjøpet. Familiens største ønske er å feire jul sammen, men det vil Samanta sette en stopper for. Imens far er ute å flyr fly i jobben sin, er det jul hjemme. Det er ikke så moro å feire jul borte fra familien og det får James erfare. De blir lett sjalu på hverandre. Om natten drømmer både Mollie og James samtidig om at den andre er utro, men de elsker hverandre så høyt at vi vet det ikke vil skje. Dette er ikke en slik film...

Hva er det med paret Mollie og James som har en egen evne til å la deres nye familiemedlemmer tenke høyt? Jeg liker ikke særlig godt at filmen også omhandler dyrene. Personlig bryr jeg meg ikke om hva dyr ville tenke og derfor blir dette bare kjedelig i mine øyne. Dette gjør diverse Disney-fiilmer langt bedre enn dette. Det kuleste med denne filmen er at vi får se et lite klipp av skrekkfilmen Critters på TV-en. Det er også en sidehistorie med en dame som forsøker å forføre Travoltas rollefigur, men vi vet med en gang at det bare er et kjedelig sidespor i filmen.

Konklusjon
Dette er en sukkersøt og uskyldig film som aldri blir hverken spennende eller morsom nok til å underholde meg noe særlig. Ikke er dette noe særlig for hverken voksne eller barn, selv om denne filmen i alle fall sikkert er mer barnevennlig enn de andre med snakkende dyr i. Heldigvis er denne andre filmen langt bedre enn den forrige filmen, men blir litt for snill og lite humoristisk til å omfavne hele familien. Filmen er også en julefilm og dette kortet er det mange filmer spiller når de har gått helt tom for ideer. Det at handlingen er satt til julen blir et lite plaster på såret og får opp stemningen noe i filmen. Ingenting slår julestemning om du ser dette i riktig årstid.