|
Film: 3 Men and a Little Lady (1990)
Kategori: Komedie, Drama, Familie
Land: USA
Regi: Emile Ardolino
Spilletid: 104 min
Mediarating:
2.9 av 6 |
||
|
Serie: 3 Men and A | Tre menn og en liten dame (1990) | Tre menn og en baby (1987) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Bryllup med forviklinger...
Publisert: [ 18. April 2017 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Alt dreier seg om hva som skjer videre med de tre mennene og den nå snart skolemodne jenta deres, Mary. I slutten på forrige film flyttet også moren til Mary inn i huset med de tre mennene. Denne gangen er moren til Mary klar for å gifte seg å stifte sin egen familie. Eller er hun virkelig klar for store omveltninger i livet sitt? |
|||
|
Anmeldelse: Filmen hadde ikke like mye å fare med som sin forgjenger, men likevel er dette en passe grei oppfølger. Ting føles litt mer klisjemessig i en rekke scener, blant annet scenen med motorsykkelen med sidevogn som er veldig overdrevent plotelement i filmen. Dette var noe som sikkert var veldig kult på 1990-tallet men i dag har utspilt sin rolle. Tom Selleck har masser av sjarme og viser seg som den mest staute skuespilleren i denne oppfølgeren. Ellers er Steve Guttenberg og Ted Danson bare som daukjøtt å regne. Det virker som om de bare er med i denne filmen fordi de også var med i første film. Vi får også servert den alt for verpesyke middelaldrende damen i Fiona Shaws skikkelse. En rollefigur som er litt for overtent og unaturlig i humorens tjeneste. Man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne hvordan dette ender. Det gjør at filmen for noen blir for sukkersøt til å omfavne. Likevel er dette sikkert grei skuring for alle som elsker romantiske komedier. Det er nemlig det segmentet som denne andre filmen sikter seg inn på. Det blir mange forsøk på å skape krampaktig komikk. Personlig synes jeg ikke dette var noen lattermaskin, men likevel skapte filmen noen par smil på munnen. Første film introduserte rollefigurene og hadde en grei rammehistorie i bunn som ikke direkte gikk på babyen. Denne oppfølgeren er litt mer standard lagt opp. Noen tvister er det også lett å skjønne, selv om filmskaperne forsøker å pakke dem inn. Som at presten ikke er den han gir seg ut for å være. Det skjønte jeg allerede i første scene jeg så ham i. Konklusjon |
|||