| Logo
Anmeldelse av Tre menn og en liten dame [ 3 Men and a Little Lady ] - Film (1990)
Film: 3 Men and a Little Lady (1990)
Kategori: Komedie, Drama, Familie
Land: USA
Regi: Emile Ardolino
Spilletid: 104 min
Mediarating: 2.9 av 6

Serie: 3 Men and A
| Tre menn og en liten dame (1990) | Tre menn og en baby (1987)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker)



Anmeldelsen:

Bryllup med forviklinger...

Publisert: [ 18. April 2017 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Alt dreier seg om hva som skjer videre med de tre mennene og den nå snart skolemodne jenta deres, Mary. I slutten på forrige film flyttet også moren til Mary inn i huset med de tre mennene. Denne gangen er moren til Mary klar for å gifte seg å stifte sin egen familie. Eller er hun virkelig klar for store omveltninger i livet sitt?

Anmeldelse:

Filmen hadde ikke like mye å fare med som sin forgjenger, men likevel er dette en passe grei oppfølger. Ting føles litt mer klisjemessig i en rekke scener, blant annet scenen med motorsykkelen med sidevogn som er veldig overdrevent plotelement i filmen. Dette var noe som sikkert var veldig kult på 1990-tallet men i dag har utspilt sin rolle.

Tom Selleck har masser av sjarme og viser seg som den mest staute skuespilleren i denne oppfølgeren. Ellers er Steve Guttenberg og Ted Danson bare som daukjøtt å regne. Det virker som om de bare er med i denne filmen fordi de også var med i første film. Vi får også servert den alt for verpesyke middelaldrende damen i Fiona Shaws skikkelse. En rollefigur som er litt for overtent og unaturlig i humorens tjeneste.

Man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne hvordan dette ender. Det gjør at filmen for noen blir for sukkersøt til å omfavne. Likevel er dette sikkert grei skuring for alle som elsker romantiske komedier. Det er nemlig det segmentet som denne andre filmen sikter seg inn på. Det blir mange forsøk på å skape krampaktig komikk. Personlig synes jeg ikke dette var noen lattermaskin, men likevel skapte filmen noen par smil på munnen.

Første film introduserte rollefigurene og hadde en grei rammehistorie i bunn som ikke direkte gikk på babyen. Denne oppfølgeren er litt mer standard lagt opp. Noen tvister er det også lett å skjønne, selv om filmskaperne forsøker å pakke dem inn. Som at presten ikke er den han gir seg ut for å være. Det skjønte jeg allerede i første scene jeg så ham i.

Konklusjon
Denne filmen var et steg ned fra forrige omgang i filmserien. Likevel gir filmen deg litt av det du vil ha. I alle fall om du ikke fikk nok av første film. Konseptet er fremdeles det samme, bare med et litt mindre gjennomarbeidet manus. Det blir ikke så mange forviklinger denne gangen og ting er enda mer rett frem. Alt bærer preg av å være en komedie fra begynnelsen på 1990-tallet. Det ser vi på stil og utforming. Helt grei skuring denne komedien altså og hverken fugl eller fisk.