Rupert Pupkin er en mann i 30-årene som fantaserer om seg selv i et liv som komikerstjerne. Han bor nede i kjellleren hos sin mor og holder talkshow der sammen med pappfigurgjester av store stjerner som Liza Minnelli og Jerry Lewis. Rupert tror at en stand-up-show-opptreden på TV-showet til den populære talkshowkongen, Jerry Langford, vil skyte fart på hans egen karriere. Men veien til berømmelse blir svært utradisjonell for Rupert Pupkin som vil på TV uansett hva det vil koste ham og de rundt seg...

Filmen åpner med et populært talkshow. Utenfor studioet står alle og venter i ekstase for å få et glimt av Talkshowverten Jerry utenfor studioet. Rupert Papkin (Robert DeNiro) er en av dem som venter på å få møte Jerry. Han er så heldig at han kommer seg inn i bilen hans med et tjuvtriks og forsøker å utnytte tiden i bilen. Rupert er komiker og har troen på seg selv og forsøker å komme seg oppover, men ting er ikke så lett som han tror.

Rupert er en svært irriternede mann som forsøker å åle seg inn på Jerry med alle tenkelige triks i boken. Han drømmer om et vennskap med den populære talkshowverten, men sannheten er at Rupert bare er en oppblåst drømmer som bare tenker på seg selv og sin drøm. Han gir blant annet bort en autograf til sin kjæreste i gave og vet ikke når han skal gi seg når han møter motstand. Rupert later også som om han er mer populær enn han er.

I begynnelsen kan det se ut som om handlingen hopper litt frem og tilbake i tid, men dette blir forklart etterhvert. Det er egentlig snakk om Ruperts drømmer. Vi får beretningen om en pinlig innpåsliten type. Alt er skapt som en satirisk sort komedie regissert av Martin Scorsese. Fokuset ligger på teamet temaer som kjendisdyrkelse og amerikansk mediakultur. Vi får blant annet oppleve en fan som vil gi den rike og suksessfulle talkshowkongen 900 dollar av sine egne penger, fordi hun bryr seg om ham. Vi får også en annen situasjon der en gammel dame som får en autograf av Jerry. Hun vil at Jerry også skal snakke med nevøen hennes i telefonen, og når han nekter kommer kommentaren: ‘I hope you get cancer!’.

Jeg forventet en mer morsom film enn denne når filmen har tittelen ‘King of Comedy’. Vi hører mye latter, men det som sies er ikke noe å le av. Filmen fremstår mest som et drama. Rupert tenker på seg selv som naturlig morsom, men jeg synes ikke hans påståtte genialitet bare er en illusjon. Hovedpersonen er med andre ord mer stakkarslig enn morsom og vi lider med ham gjennom filmen.

Skjønner hva Scorscese mener med denne mørke komedien. Jeg likte ikke å se Robert Deniro spille en slik irriterende rollefigur, som ikke selv vet at han er en plage. Likevel er det noe med denne filmen som interesserer meg. Jeg fikk en helt annen film en jeg forventet. Etterhvert skjønner vi misjonen til rollefiguren Rupert Papkin. Og derfra og inn begynner jeg å senke skuldrene noe. Liker også rolleprestasjonen til Jerry Lewis som talkshowkongen som fremstår som mye mer sympatisk enn hans kjendisdyrkere uten bakkekontakt.

Konklusjon
Dette er en veldig undervurdert film. Vi får utrolig spesiell film som leker litt med oss som seere. Filmen er mer genial enn jeg først aner. Det tar en god stund før filmen kommer skikkelig i gang. Litt over halvveis skjønner du mer av hva dette går ut på. Filmen vokste da virkelig på seg og gikk fra å være irriterende til å føles fornøyelig. Dette var en film jeg ikke visste jeg ville se. Filmen begynner litt smertfult. Etterhvert synes jeg filmen ble mer og mer interessant. De siste tre kvarterene føler jeg filmen begynner å snu veldig. Selve sluttpoenget er ganske så sært morsomt at det minner om noe som kunne vært del av en Seinfeldepisode. Men dette er en film for folk som dyrker det sære. Du bør derfor ikke forvente deg noen stor komedie, for det er dette ikke. Du vil få en forestilling om en innpåsliten komiker som du er glad ikke er din venn. Med andre ord en svært spesiell film som skiller seg godt ut i mengden fra mesterregissøren, Martin Scorscese.