---

Ingress:

Filmen begynner med at første film oppsummeres kjapt. Det var igrunnen litt greit i og med at den er såpass lang at man ikke husker alt fra den med alle sine opp og nedturer i finansverdenen. Denne filmens handling åpner med at Bør sitter på toget. Han har leid kongevognen og velter seg i luksus. Han har sendt telegram til Ole Elveplassen og bedt hele bygda møte ham på perrongen når han ankommer Olderdalen, men dessverre er hele bygden samlet borte på Torsøien der bygdas største flaggstang blir innviet. Det liker selvsagt Bør Børson Jr. svært dårlig og lager en flaggstang som er tre ganger så høy. Men han dummer seg ut når han skal henge den opp. Derfor vil han ha Ole Elveplassens hode på et fat og steller seg igang en storstilt rettssak. Men har han egentlig rett å ta loven i egne hender?

Anmeldelse:

Bør Børson Jr fra 1974 ble en norsk folkeklassiker over natten. Det ble Rolv Wesenlunds beste film som skuespiller. Nest etter folkekjære Marve Fleksnes er det nok rollefiguren Bør Børson Jr. som Wesenlund huskes for. Og med alle store suksesser så kommer det selvsagt alltid en oppfølger. Jeg har sett denne filmen en gang før, men det er så lenge siden at jeg ikke husker stort fra den, derfor gav jeg den en ny sjanse. Jeg visste jo at dette aldri ville nå samme høyder som den klassiske første filmen, men jeg blir fornøyd om jeg ler en gang eller to i løpet av filmen. I min bok skal man aldri undervurdere Rolv Wesenlund, han har en naturlig timing for uanstrengt komikk.

Det artige med Bør er at han alltid forsøker å fremstå som bedre enn det han er. Humoren blir ofte skapt av denne oppblåste personligheten som tror han er bedre enn alle andre, fordi han har mye penger og har blitt rik. Han strever etter og forlanger alltid å være midtpunkt. Hans kone er litt flau av ham og setter av og til ned foten. Da kan ikke Bør gjøre noe som helst, annet enn å si at han mener det samme og at det er han som egentlig har bestemt det.

Filmen er basert på Johan Falkbergets føljetong ‘Den nye Bør Børson jr.’ fra 1927. Også denne gangen er det Harald Tusberg som har pennført manuset. Men selv om denne filmen har en passe artig historie å by på, blekner filmen dessverre litt i sammenligning med den første filmen. Men likevel er det en del moro i filmen. Replikkene er det beste med denne filmen. Det blir moro når alle forsøker å være mer formelle i språket enn de klarer å håndtere. Men denne gangen er musikalsangene kuttet ut og dette er mer en mer ordinær komediefilm å regne.

Rolv Wesenlund drar også en Alfred Maurstad (Gjest Baardsen og Tørres Snørtevold) når han kler seg ut som landstryker og forsøker å lure Sorenskriveren. Ellers blir det mye skryting og ellevill stormannsgalskap som en del av underholdningen. Vi blir også med på en middag av den nette sum av 4000 kroner anno 1925. I tillegg opplever vi Bør som radiomann. Mot slutten midten og utover går vi lei alt skrytet og ønsker at Bør Børson Jr. skal gå til grunne. Oppfølgeren har nemlig et mye svakere manus enn jeg hadde regnet med.

Konklusjon
Dette var en film som gir deg lett underholdning. Skuespillet er fint gjennomført med en stor Rolv Wesenlund i front, som bærer filmen på sine skuldre. I de andre rollene finner vi stort sett alt som kan krype å gå av 1970-tallets kjente norske skuespillere som Arve Opsahl, Aud Schønemann og Willie Hoel. Det gjør at denne filmen føles helt grei å se. Alt er filmet i passe fine omgivelser innspilt ved Jaktslottet Råsjøen. Filmen føles ganske grei å se, men blir ikke den høydaren som den første filmen var. Likevel synes jeg dette var en passe fin avrunding for deg som må ha mer av Bør Børson og hans morsomme og egosentriske univers.