Året er 1958. Vi skal til skyskraperen der gigantkonsernet Hudsucker Industries holder til. Etter at direktøren for selskapet, Waring Hudsucker, begår selvmord, er sjefsstillingen åpen. Et utspekulert styre ønsker å presse ned prisen på firmaets aksjer for å få kontrollen over selskapet. Det gjør de med å ansette den helt uerfarne Barnes (Tim Robbins) som fra før var postarbeider i kjelleren på Hudsucker Industries. Sidney J. Mussburger (Paul Newman) står i spissen for ansettelsen av Barnes, men alt går ikke helt som planlagt. Barnes er temmelig naiv, men kommer opp med en genial ide om et leketøy for barn som ingen har tro på. Vi møter også journalisten Amy Archer (Jennifer Jason Leigh) som lar seg ansette som Barnes sekretær for å forsøke å finne ut av hva som egentlig foregår. Det er duket for litt av et forretningseventyr om Hudsucker Industries og deres nye sjef og utradisjonelle toppsjef...

Liker finurligheten i filmen. Filmen leker litt med rollefigurene og du vet aldri hva som venter rundt neste sving. Filmen er særs spesiell og utrolig forseggjort ned til minste detalj. Filmen har en god del utrolig flotte sekvenser og feiende flotte overganger fra kunstneriske filmskapere i verdensklasse. Coen-brødrene har virkelig lagt sin sjel i detaljene i filmen og også skapt et flott manus med en god og underholdende historie. Alt er på grensen til det surrealistiske, men jeg lot meg virkelig forføre av filmen. Vi får også noen sekvenser der rollefigurer henvender seg direkte til kameraet og disse og annet filmsnacks er med på prege filmen.

Filmen fremstår som litt av en visuell opplevelse. Liker filmens gjennomførte 1950-talls-stil. Scenografien er utrolig kul i filmen og alt fremstår nærmest drømmende flott til tider. Jeg digget blant annet fallsekvensene der personer faller ut fra skyskrapere og er i fritt fall mot bakken i fint snødriv. Disse ser helt upåklagelige ut og gjør mye av filmen. Digger også klippearbeidet i filmen og med de fiffige kameraeffekter og klipp til neste scene. Tempoet i filmen er høyt. Komedien er også med på å krydre inntrykket. Vi får flere herlige situasjoner og smart dialog som er med på å gjøre dette til en vellykket komedie. Skuespillet er også svært bra i filmen med store navn som Tim Robbins og Paul Newman på rollelisten. Med andre ord er dette en utrolig flott Coen-film på sitt aller beste.

Konklusjon
Jeg pleier å like Coens filmer ganske bra, men denne filmen var en stor overraskelse for min del. Synes faktisk filmen er blant deres beste sammen med ‘Fargo’ og ‘No Country for Old Men’. Jeg vet ikke hvordan filmen ville gjort seg med flere gjennomsyn, men denne første gangen ble jeg solgt for alvor. Filmen føles utrolig kul å se med artige situasjoner, kommentarer og andre spissfindigheter rundt historien som fortelles. Det filmatiske er virkelig på plass, som gjør at dette nærmest frir til alle fans der ute som setter pris på filmfaget. Jeg er faktisk så ekstatisk over dette at jeg gir filmen full pott. Dette er en film som jeg garantert ønsker å se flere ganger og fremstår i mine øyne blant kremen av Coen-filmer.