Filmen forteller historien om tre afroamerikanske gutters oppvekst i en ghetto i bydelen South Central i Los Angeles. Alt starter i året 1984 med den opprørske 10 år gamle Tre Styles. Han blir sendt til sin far, når moren ikke klarer å holde ham i ørene lenger. Hans far er myndig og streng, og er akkurat det som skal til for å få ham på rett kjøl igjen. I den nye bydelen blir Tre kjent med brødrene Ricky og Doughboy. Ricky drømmer om å bli proff i amerikansk fotball, imens Doughboy vil bli tøffest i gaten. I voksen alder følger vi hvordan det går med vennegjengen i voksen alder alla 1991. Tre og Ricky går da på highschool. Ricky er blitt en lovende i amerikansk fotball og Tre jobber målbevisst for å skaffe seg best mulig karakterer. Den tredje av kameratene, Doughboy, har imidlertid havnet på kjøret. Her får vi historien om hvordan det går med de tre vennene i starten på deres voksne liv...

Filmen begynner på en svart skjerm med ghettoprat og automatvåpen som avfyres. Vi får så en tekst der det informeres om at ‘1 av 21 fargede amerikanske menn blir drept anno 1991. De fleste blir drept av en annen farget mann’. Selve filmen åpner med et stoppskilt og vi følger noen fargede barn som er på vei til skolen. Den ene av barna viser de andre et drapsåsted.

Jeg hadde ikke sett denne filmen før, og den gjorde stort inntrykk på meg. Vi får se hvordan unge mennesker som vokser opp med nådeløs kriminalitet rundt seg til en hver tid påvirkes av all ‘dritten’. De unge dreper hverandre fordi de skal vise hvem som er tøffest. Det er ikke like lett å holde seg på matta selv for de ‘snille’ guttene hele veien da man opplever å miste kamerater.

Dette er en sterk oppvekstskildring. Faren til Tré er en skikkelig type som bor i ghettoen i Los Angeles, men forsøker å oppdra sønnen til å bli en skikkelig type som holder seg utenfor den kriminelle løpebanen. Alt blir fortalt ut i fra en ung farget mann som ønsker å gjøre noe ut av livet. Men vennene hans som han har vokst opp med er av det mer bråkete slaget og følger en annen karriere.

Liker veldig godt filmer som omhandler 1990-tallet da jeg vokste og ble ungdom, og dette er en skikkelig fengslende film i så måte. Filmen forteller en historie om gatens harde realitet. ‘Boyz in the Hood’ lærer oss at miljø og tilfeldigheter kan ødelegge unges fremtid på sekunder. Særlig når de feile valgene de tar innhenter dem. Det har aldri vært lett å være ung, men miljøet i ‘hood’-en er ikke noe du vil noen barn skal vokse opp i.

Regissør John Singleton leverer en knallfilm som treffer deg langt inn i mageroten. Den kan også nevnes at filmen ble nominert til Oscar både for beste regi og beste manus. Teknisk er også filmen skrudd bra sammen. Musikken har til og med innslag av saksofon som var populært på andre halvdel av 1980-tallet. I bakgrunnen får du mye politisirener i fin symfoni med rapmusikk. Filmen har samlet sammen en fargerik gjeng. De ledende rollene spilles av Cuba Gooding, Jr., Ice Cube, Laurence Fishburne, Morris Chestnut, Nia Long, Angela Bassett og Regina King. Jeg må si at skuespillerne spiller bra overbevisende i filmen og da særlig Cuba Gooding, Jr. i hovedrollen som en voksen Tre Styles.

Konklusjon
Det var mye dritt i gatene. Filmen er meget spennende og interessant å følge. Vi får en god skildring fra de fargedes hverdag i den voldelige ghettoen. Slutten er også meget dramatisk og litt av en tankevekker. Filmen er både realistisk og gjennomtenkt i alle ledd, selv detaljer som de fargede politimennene også har gitt opp og behandler sine kriminelle ‘brødre’ røft som gatens avskum. Igjennom filmen blir vi godt kjent med rollefigurene og skjønner deres situasjon og handlinger. Vi ser at de ikke har det lett og da er veien til ‘fortapelsen’ kort. Det er bra følelsesmessig dybde i filmen. Her får vi mye realisme fra en sulten filmregissør som levere en knalldebut i så måte.

[ Filmen kan i skrivende stund sees på Netflix ]