Filmen åpner med en videotelefon der Laird (James Franco) ringer sin kjæreste, Stephanie. Der erklærer han sin kjærlighet og vil komme over for litt sengehygge senere på kvelden. Det er bare det at han kommer litt før tiden og begynner å kle av seg imens Stephanie skyper med sin far i hans bursdagsselskap. Alt resulter i en Laird-rumpestump på storskjerm for alle gjestene som er ute og feirer faren.

Ned (Bryan Cranston), kona og deres 15 år gamle sønn drar på julebesøk til datteren Stephanie (Zoey Deutch) og hennes nye nyrike kjæreste Laird (James Franco) som driver dataselskap. Laird ønsker å fri til Stephanie og vil ha Neds velsignelse før han gjør det. Det er bare det at Ned ikke fordra Lairds vesen og alt han står for.

Premisset for filmen er såre enkelt. Filmen spiller på motsetninger i møtet mellom den frisinnede og totalt åpne Laird og hennes far som ikke liker personer som snakker om blant annet sex sammen med familien. Jeg føler jeg har sett denne filmen i en litt annen variasjon fra før av. Alt begynner med at far ikke kan tåle svigersønnen, men mot alle odds gror de sammen og tolererer hverandre, selv om det er mange skjær i sjøen før det skjer.

Bryan Cranston har gjort en del dårlige filmvalg etter Breaking Bad, og dette er et av dem. Han passer dog greit inn i filmen som den typisk familiære og overbeskyttende pappaen. James Franco spiller den ustyrlige Laird og ser ut å stortrives i den rollen uten at han klarer helt å redde denne filmen fra middelmådigheten.

Målgruppen for filmen er åpenbart unge i slutten av tenårene. All humoren er omtrent ned i underbuksen. Filmen går langt for å forsøke å skape de mest pinlige situasjoner du kan tenke deg å oppleve sammen med en ‘normal’ familie. Laird er langt i fra svigermor eller svigerfars drøm. Det kuleste med denne filmen var partymixingen av julemusikken. Vi får også litt julefilm mot slutten av filmen med noe julestemning en kort tid.

Dessverre gav ikke denne filmen meg noe latter, men jeg smiler litt av noen poenger. Den kuleste scenen i filmen får vi mot slutten av filmen der Kiss er innblandet i et frieri og julefeiringen. Denne scenen er litt småmorsom og fikk meg litt til å smile. Tror vi kan si at dette var langt i fra min humor. Klarte dog likevel å se hele filmen uten å kjede meg for mye. Skjønner at jeg ikke er helt i målgruppen for filmen, men dette var ingen super film, men sikkert helt severdig for de som omfavner enkel sex- og underbuksehumor.

Konklusjon
Det bannes på lite kreativt vis hele veien og poengene er svært enkle. Manuset er for svakt og filmen føles litt tam til tross for at den forsøker å sjokkere. Det er lite morsomheter å spore og de som er der blir litt for krampaktig til å le av. Utenom litt julestemning, klarer ikke denne filmen å gi meg noe særlig underholdning. Filmen er bygget opp som en situasjonskomedie med en rekke pinlige situasjoner som oppstår når Laird vil forsøke å vinne svigerfarens tillit.