Alt starter med at vi får også se introen til TV-serien Mindhorn: I 1983 ble spesialagent Bruce P. Mindhorn tatt til fange under et hemmelig oppdrag på grensen til Sibir. Kommunistleger utførte eksperimentell kybernetisk kirurgi på ham. De fjernet øyet hans og erstattet det med en superavansert optisk løgndetektor, som betydde at han bokstavelig talt kunne se sannheten. Han rømte fra Russland og dro hjem til Isle of Man. Der ble Bruce Mindhorn den beste etterforskeren Isle of Man noen gang hadde sett. I en verden av løgner, har en mann fått nok. Du kan ikke skjule sannheten fra Mindhorn...

Jeg liker atmosfæren fra første stund i filmen med en artig, overtent skuespiller som er på toppen av sin karriere i 1989. Vi får i begynnelsen se opptak fra en VHS der den fiktive skuespilleren Richard Thorncroft som spiller Mindhorn forteller om sitt yrke og voldsomme suksess. 25 år senere vet omtrent ingen hvem Thorncroft er lenger, utenom en forskrudd drapsmann som er i politiets søkelys og bare ønsker å betro seg til Mindhorn. Det betyr at Thorncroft igjen må gå inn i rollen som Mindhorn for å hjelpe politiet i det virkelige liv.

Jeg digger konseptet i filmen. Elsker humoren med å gi oss overdreven nostalgi som vitser med TV-konseptene fra slutten av 1980-tallet som jeg selv digget når jeg var barn. Richard Thorncroft har est ut og fått mage, men har fremdeles sitt store kjendis-ego. Han har fått mange uvenner med sitt ufordragelige vesen og nå sliter han med å møte igjen sine kolleger fra TV-tiden. Han lever i en drømmeverden og brøt med alt og alle for å dra til Hollywood og bli den neste Burt Reynolds. Vi får også en drømmescene der Richard Thorncroft er med i et talk-show på TV og har skrevet bok som selvsagt heter Re-Mindhorn.

Dette er både veldig underholdende og passe sært. Regissør Sean Foley gjør litt av en debutfilm. Alt er solid skrudd sammen med masse tøffe scener og kjærlighet i filmhåndverket. Jeg merker dog at dette er en uavhengig film og er glad for at Netflix plukket opp filmen og trykte den til sitt bryst, fordi dette er ganske vellykket hele veien. Liker når strømmegiganten investerer i prosjekter de tror på, også uavhengige filmer med mindre budsjetter som viser at man kan lage god film utenfor Hollywood-maskineriet. Denne Netflix-originalen overgår faktisk de fleste av de litt dyrere komediene til Netflix som ofte har Adam Sandler i hovedrollen. Skuespillet er også veldig patent i Mindhorn til en slik film å være. Julian Barratt spiller veldig kult som Richard Thorncroft på en måte uten å overdrive for mye.

Konklusjon
Denne filmen tilbyr deg mer enn bare simpel moro. Filmen balanserer seg på en hårfin balansegang mellom komedie og drama og dette gjør filmen virkelig bra. Dette kan minne litt om Hott Fuzz til tider, bare langt i fra så actionpreget og med mye mer indiepreg. Jeg liker kombinasjonen med den fiktive Tv-stjernen og krim-mysteriumet i filmen som fungerer som det skal. Mot slutten får vi noen hysterisk morsomme scener der Richard Thorncroft spiller Mindhorn foran fansen under en DVD-lansering med en kommentator tilstede. Det er bare det at kommentatoren ikke vet at ting foregår på ordentlig og at våpen og slagsmål er ekte i de scenene. Likte også slutten veldig godt med en god tvist og mye jeg ikke så komme. Jeg ruller en litt svak femmer på terningen og gir deg en sterk anbefaling om du liker retroaktige filmer som leker med typiske helter fra 1980-tallet.

[ Filmen er tilgjengelig på Netflix ]