---

Ingress:

Alt begynner med at doktor Thomas Harber (Robert Redford) blir intervjuet av en TV-journalist. Han har oppdaget at det finnes et liv etter døden, og har bevis for det. Når kroppen dør forlater bevisstheten oss og drar til et nytt plan. Han har bygget en maskin som plukker opp hjernebølger på et subatomært nivå som forlater kroppen etter døden. Dette har ført til at over en million har tatt selvmord. Doktor Thomas Harber går likevel videre med forskningen, til tross for de dystre følgene. Han føler seg ikke ansvarlig for alle selvmordene. Det går faktisk så langt at en av TV-folka tar selvmord på settet foran Thomas Harber og intervjueren.

Anmeldelse:

Doktor Thomas Harber tester maskinene med seg selv. Han tar selvmord og så gjenopplives etter maksimum 60 sekunder. Sønnen til Thomas Harber kommer til farens forskerbolig for å forsøke å få faren til å stoppe forskningen sin. Etterhvert kobler man hjernen til maskinen slik at det kan vises en video av hva personen opplever.

Dette er en Netflix Original. Jeg har også sett veldig mange av Netflix sine filmsatsninger og dette er en av dem. Grunnideen er ofte god i de fleste filmene som Netflix presenterer, men som oftest er budsjettet litt for lavt til å virkelig overbevise. Det gjelder også for ‘The Discovery’ som hørtes mer interessant ut på forhånd enn filmen klarer å levere. Det er nesten som filmen forsøker å maskere over et manglende budsjett og klarer det også langt på vei.

Filmen er veldig rolig i formen med hovedvekt på drama. Det er et interessant tema for mange om det er et liv etter døden, imens andre igjen synes det blir for et alternativt tema. Det etiske perspektivet er i alle fall det filmen spiller mest på. Det blir inn å ta masseselmord med piller. Det er vondt å se alle som ender livet fordi det finnes liv på ‘den andre siden’. Filmen forteller oss at ikke nødvendigvis er lurt å vite for mye.

Synes filmen begynner svært interessant, men så flater kurven litt ut underveis. Det hele blir litt vel stillestående til tider. Men til tross for at det ikke er noen indikasjoner på hvordan etterlivet blir, så er det rart at så mange spekulerer i å ta selvmord i filmen. Mot slutten får vi mange spennende teorier om hvordan livet etter døden kan fungere. Det bygges opp mot en mer og mer dramatisk slutt. Må si at jeg likte enden på visen ganske godt.

Filmen er regissert av Charlie McDowell og innehar en del flott fotoarbeide som vi får servert mellom slagene. Blant annet elsker jeg en scene mot slutten der en ung mann husker i et stort og vakkert tre midt i solskinnet. McDowell har også utviklet manuset for filmen som bygger på en god grunnidé, men jeg skulle gjerne sett at filmen hadde litt mer kjøtt på beinet i midtdelen. Liker dog utviklingen i filmen og elsker at filmen til slutt lar oss oppleve eksistensen etter døden. Med det føles det som om filmen gir de svar du ønsker ut i fra sitt univers.

Konklusjon
Dette var en litt ujevn film som vipper litt underveis mellom 3 og 4 på terningen. Filmen føles dog noe sær og traust til tider. Det gjør at dette blir en joker for de fleste filmtittere. Dessverre vil jeg nok tro at de fleste nok vil synes filmen er litt kjedelig i lengden, men det er en helt ‘alright’ film å se om du interesserer deg for temaet. Jeg ender til slutt på en solid treer på terningen fordi filmen føles litt for anonym til tider til å virkelig engasjere meg.

[ Filmen kan sees på Netflix ]