Marvin drømmer om å bli politimann, men sliter med de fysiske opptakskravene til tjenesten. Han er ganske veik og pusslete mann som ikke får til stort i livet sitt. Men en dag snur alt dette etter en utforkjørsel ned en fjellside. Da havner han på et slags dyrehospital der en mann klarer å få liv i ham på mirakuløst vis. Etter dette blir Marvin radikalt forandret. Han får virkelig overmenneskelige evner når det gjelder fart, reaksjonsevne, hørsel og luktesans. Med sitt nye ‘jeg’ blir Marvin tatt inn i varmen hos politiet, men han har også en mørkeside. Han sliter å kontrollere sine dyriske instinkter som han plutselig har fått, og livet blir ikke mindre komplisert etter at han på mirakuløst vis finner seg en kjæreste...

Jeg synes ofte Rob Schneider er morsom på film. I mine øyne er dette langt i fra hans beste film, men han klarer å gjøre filmen mye bedre med sitt komiske vesen og fremtoning. Vi får også Adam Sandler i en elendig og umorsom liten birolle i filmen. Sandler kan være morsom på film, men har det med å være litt av en joker. Da synes jeg Rob Schneider er en som leverer jevnt over mye bedre, selv om han ikke alltid spiller i de beste filmene.

Filmen er dog passe original, men klarer ikke helt å fri til meg som jeg hadde sett for meg på forhånd. En del av humoren blir for enkel og filmen roter seg noen ganger bort i at det du forventer skal bli moro ikke slår like bra an. Men det er flere bra morsomme scener i filmen, men det vil nok variere hvem som ler av hva i forhold til hvilken humor publikum har.

Humoren kan minne litt om den samme som man finner i tullekomedier som Politiskolen-filmene. Filmen spiller på hovedrollefiguren Marvins vesen og blant annet hans nye dyriske sexlyst. Rob Schneider leverer ganske greit i denne filmen, men uten å bli like genial i sin fysiske humor og mimikk som mesteren, Jim Carrey.

Det som overrasket meg mest med denne filmen er at historien og plottet fremstår som mye smartere enn man først tror. Digger alle de små detaljene i historiefortellingen og det passe ‘rare’ mysteriumet i filmen. Det er flere ting underveis som gjør at man lurer på hva som virkelig er tilfelle. Men dette er som sagt en komedie i bunn og grunn, og veldig ufarlig, selv om historien ligger opp til ting som kunne brakt filmen over i grøssersjangeren om dette hadde vært en annen film.

Konklusjon
Alt i alt er ‘The Animal’ en ganske forglemmelig komedie et sted midt på treet, men det er også en film jeg tror mange vil ha en del moro med, selv om dette ikke er noen lattervekker hele veien igjennom. Jeg ruller en real treer på terningen for en film som ikke klarer å gi meg noe særlig nytt som jeg ikke har sett før. Selv konseptet har jeg sett i lignende variasjoner i filmer som eksempelvis ‘The Nutty Professor’. Likevel gir filmen meg en grei underholdningsverdi for en tanketom kveld sammen med Rob Schneider. Noen ganger er det også tid for filmer som dette som en variasjon i filmtittingen.