Året er 208. Etter mange års borgerkrig ruger en uhyggelig stillhet over nordlige Kina. En etter en har de opprørske krigsherrene møtt sitt endeligt for førsteminister Cao Caos sverd. Nå bøyer selv Han-keiseren seg for overmakten. Men fra syd lyder en trossig røst. To hærførere gjør opprør mot Cao Caos tyranni. Den aldrende Liu Bei, og den uerfarne Sun Quan. Cao Cao ber derfor keiseren stemple de to som forrædere og erklære krig mot de sydlige provinser. Keiseren bruker en del tid på å tenke, men bestemmer seg for å gå til krig mot den truende og mektige Cao Cao. Keiseren går i allianse med Liu Bei. Det er duket for en viktig krig som ingen parter har råd til å tape...

Filmen er regissert av selveste John Woo. Og i mine øyne gjør John Woo sin beste film på lenge med denne episke krigsfilmen fra Kina. Det er bra mye spenning i filmen. Oddsen for keiseren er lav siden han skal opp mot Cao Caos hær som er flere ganger så mange. Jeg digger hvordan filmen bygger opp mot det store slaget som er klimakset i filmen. Og veien mot slaget om Red Cliff er også svært effektiv bygget opp. Vi får da sett på hvilke taktikker og fienden skuler og spionerer på hverandre.

Det er mye tøff action i denne filmen med store slag som ser veldig kul ut både fra luften og nede fra slagmarken. Der viser regissør John Woo seg som en god mann for å lage stødig actionfilm av denne historiske fortellingen. Vi får også innslag av endeløse mengder med skip komme inn de trange elvetarmene. Alle slagene har stor variasjon til tross for at det hele er en lang krig.

Kampene er flott koreografert. Det blir spektakulær action med blanding mellom våpenføring, kampsport og masser av entusiasme. Kostymene og rustningene ser svært stilige ut. Scenografien gjør også sitt med å gi oss flotte lokasjoner og mye fargespill i bildet når bakgrunner og krigere smelter sammen på lerretet. Også innendørsscener ser ut som en drøm rent estetisk.

Vi får se listige strategiske krigføringsknep som blant annet skilpaddeformasjon og andre mildt sagt spektakulære og avanserte formasjons og krigsknep for å bekjempe fienden med minst mulig tap av egne soldater. Det gjelder å være forberedt på alle skitne triks og lure strategier. Det er den som har forberedt seg best på forhånd som vinner slagene.

Selve dramascenene er akkopanjert av trefløyte og og det karakteristiske strenginstrumentet Guzheng. De fungerer flott som pauser underveis mellom actionbolkene. Vi får også litt vakker og samtidig sømmelig skildret elskov med på kjøpet. Noen ganger kan filmen falle i fellen og bli for spektakulær. Skulle gjerne kunnet mer om kinesisk kultur og språk slik at jeg kunne dømme mer av hvor bra skuespillet er. Det er også litt humor underveis i filmen som hvordan keiserens styrker ‘stjal’ nødvendige piler av Cao Cao for å kunne ha nok piler til å ha en sjanse mot Cao Cao.

Konklusjon
Jeg må si at jeg ble meget positivt overrasket over denne filmen. Hvor historisk korrekt denne filmen er kan vel sikkert diskuteres. Jeg tipper at historien er bra historisk korrekt, men at det er tatt seg store kunstneriske friheter når man skulle presentere slagene på film. Nekter dog å tro at alt foregikk på denne måten i år 208 i Kina, men du verden så underholdende dette er. Det kan ingen ta fra denne filmen.

Spesialeffektene er veldig gode i filmen og alt ser veldig påkostet ut. Vi får en actionpreget krigsfilm fra eldre tider med mye stilige detaljer. Historien er også noe som trekker opp med krigsstrategi på høyt plan i forhold til at ting tar plass langt tilbake i tid. Slutten har også litt å by på og føles som en passe verdig avslutning på det hele, selv om den også bærer preg av en del klisjeer.