Ruth jobber som sykepleier og alt starter med at en av pasientene sine dør. Når hun kommer hjem, innser hun at hun har hatt innbrudd. Hun blir flau når hun rapporterer til politiet at tyven har stjålet anti-depressiva og angst-medisiner sammen med bestemorens sølvtøy og en bærbar PC. Overbevist om at politiet ikke vil være til hjelp, går hun fra dør til dør og spør om naboene om de har sett noe mistenkelig. En av dem, en heavy metal-fan, ved navn Tony, blir rasende for at noen vil stjele fra en nabo. Ruth og naboen hennes setter hardt mot hardt. Det blir et oppgjør som preger dem på livet...

Dette er Macon Blairs debutfilm som regissør. Han har skapt en fin film med en kul atmosfære. Vi merker raskt at dette er en indiefilm som Netflix har plukket opp for å presentere som sin egen Netflix Original. “I Don't Feel at Home in This World Anymore” er en liten film, men ikke helt uten kvaliteter av den grunn. Historien i filmen er ikke stort å skryte av, men filmen tar det igjen på alle de små detaljene og interaksjon mellom rollefigurene. Dette er egentlig en film om den utrolige likegyldigheten og fiendtligheten som mange møter hver eneste dag.

Jeg liker virkelig hovedpersonen. Hun er både snill, rolig og innehar gode verdier. Ruth blir oppgitt av det som møter henne rundt seg. Hun forsøker å gjøre opprør mot de som forsurer hverdagen hennes og vil ha tilbake det folk stjal av henne i tillegg til en unnskyldning. Jeg kjenner meg veldig igjen i Ruth, selv om jeg ikke hadde vært like tøff overfor de som terroriserte meg. Rundt hovedrollefiguren Ruth får vi en rekke personer som Tony. Liker den lite beherskende Tony (Elijah Wood) med ninjastjerner som han alltid bruker flittig. Han er en veldig motvekt til Ruth og sammen blir de et bra team.

Filmen har en veldig behagelige tempo i begynnelsen. Filmen har flere fine og såre øyeblikk. Stemningen er også bra. Det hele begynner ganske rolig. Men jo mer filmen skrider fremover, jo mer ville ting skjer. Filmen endrer da karakter til litt av et mayhem. Slutten er ganske så intens. Liker komediedelen av filmen, selv om jeg ikke ler så alt for mye. Det blir blant annet litt sort komikk som følge av at en eldre dame ser på kriminaltet fra fargede på TV og sier ‘Keep your gigantic monkeydick out of mye out of my good pussy’, før hun dør. Neste dag lurer de pårørene hva den dødes siste ord var, da står Ruth bare å ser i veggen.

Dette kan minne litt om 1990-talls-filmen ‘Falling Down’ til tider, men dessverre er ikke dette like gjennomført og herlig som ‘Falling Down’. Til det er både filmen og poengene ikke solide og treffende nok. Likevel har “I Don't Feel at Home in This World Anymore” en bra realisme og jeg kjenner meg bra igjen i hovedrollefiguren. Skuespillet er også bra med en flott Melanie Lynskey (Up in the Air) i spissen. Lynskey klarer å bære filmen til tross for at hun ikke har så mye å lene seg på reint manusmessig.

Konklusjon
Alt i alt følte jeg at dette var en grei film. Historien i filmen er ikke superspennende, men fungerer fint likevel. Liker at det er ikke helt lett å se hvor dette vil ende. Dette er en morsom kriminalthriller som har noe av det jeg setter pris på ved sjangeren, men likevel føler jeg det mangler det siste lille ekstra som ville fått dette til å virkelig blomstre. Men ut i fra budsjett og ikke de største rammene kan nok filmskaper Macon Blair være fornøyd med det han har skapt. Jeg vil berømme Netflix for at de gir tilskudd til mange små filmer, men samtidig skulle jeg også sett at de satset litt mer på filmfronten slik at de der ble like flinke i klassen som de fremstår på TV-serie-fronten.